Plateanmeldelse: Ole Paus – «Hellige natt – Jul i Skippergata» (album, 2006)
Når det gjelder juleplater er jeg håpløst konservativ. Kun julesangene til The Rat Pack, juleplatene til Phil Spector, Nick Lowe og The Pearlfishers og enkelte Alf Prøysen-sanger, får passere gjennom min uhyre eksklusive perleport. Men Ole Paus’ plate «Hellige natt – Jul i Skippergata » får snike seg gjennom porten og konkurrere med de store gutta. For jeg er utrolig sjarmert over måten denne plata tilnærmer seg julen på en upretensiøs, vakker, autentisk og stemningsfylt måte. Og du trenger ikke være religiøs for å like dette. Snarere tvert i mot.
«Hellige natt – Jul i skippergata » ble spilt inn i Kirkens Bymisjons kafé, Møtestedet i Skippergata i Oslo. Omgitt av stedets gjester, som både applauderer og bidrar med sang på enkelte av låtene, synger og resiterer Ole Paus seg gjennom 13 låter, som tar hverandre i hånda og rusler rundt juletreet med salige glis. Men det er bandet som tenner selve julestjerna. For Ottar Nesje, Per Kolstad og Sveinung Hovensjø tilfører musikken den ekstra gnisten som får albumet til å lyse det lille ekstra.
Det hele åpner med «I denne søde juletid» der Ole Paus kun akkompagnert av et orgel, leser opp/resiterer teksten på en måte som får meg til å tenke på Jens Bjørneboes album «Våpenløs», der forfatteren selv akkompagnert av en ung Ole Paus, leser opp flere av sine dikt. Et album du bør skaffe deg umiddelbart om du ikke allerede har det. Overgangen til «Hellige natt» er utsøkt. Musikken lister seg lett på tå samtidig som Ole Paus synger som bare Ole Paus kan. Et herlig munnspill og noen lekre blåsere er med på å heve låta noen meter over jordoverflaten. Neste låt, «Sang fra en lys morgen», er en liten brostein av en sang, med en finfin tekst skrevet av Ole Paus.
I dag morges så jeg ham
Han satt i Skippergata
blant noen utvalgte lam
fra beitemarken på plata
Og lammene frøs og var kalde,
og selv var han kaldest av alle
«Stille Natt» fremføres på en stillferdig og høytidsstemt måte med stedets gjester som kor, mens «Det kimer nu til julefest» er ikledd munnspill, marsjerende trommer og diverse blåsere, som får meg til å tenke på Tom Waits’ «In The Neighborhood». Knallbra, med andre ord.
Og jeg kunne fortsette oppramsingen. For stort sett alle låtene bidrar til å gjøre «Hellige natt – Jul i Skippergata» til et julealbum utenom det vanlige. Litt «alternativ» jul, om du vil. Paus’ tolkning av klassikeren «Du grønne, glitrende tre» er for eksempel både alternativ og sjarmerende, mens «Bred dine vide vinger», med sitt utsøkte arrangement, er rørende vakker. Det hele avsluttes som seg hør og bør med julesangenes Store Mor, «Deilig er jorden».
Både Tøflus og jeg er skjønt enige om at du bør feire jul i Skippergata i år. Særlig Tøflus, som i mange år vanke på den legendariske rockeklubben Elm Street i nabogata. Skal du høre på kun en juleplate i år har du ikke noe valg. Det må bli «Hellige natt – Jul i Skippergata».
