David Bowies «Heroes» (1977) er det andre albumet i Berlin-trilogien, men det eneste som i sin helhet er spilt inn i byen.
Tekst: Martin Johannessen
Plata er spilt inn i Hansa Studio by the Wall i daværende Vest-Berlin med Tony Visconti og David Bowie som produsenter. De kjente hverandre godt og samarbeidet på alle tre platene i Berlin-trilogien.
Bowie hadde akkurat avsluttet arbeidet med Iggy Pops «Lust For Life» da han satte i gang med «Heroes» i juli 1977 i samme studio. Dette var en vanvittig kreativ periode for Bowie. På kort tid lagde han tre egne plater og to med Iggy Pop. Samarbeidet med Iggy Pop hadde fått i gang spontaniteten hos Bowie.
Tittellåta var første single og har selvfølgelig blitt en klassiker, og er en av de mest covra Bowie-låtene. Den er skrevet av Bowie og Brian Eno. En rar låt egentlig. I utgangspunktet en rett-fram-rockelåt, men med diverse synther og snodige feedback-gitarer fra Robert Fripp.
“I went into the large control room with a Les Paul around my neck and a large Marshall stack, and the guitar sound is produced simply by feedback,” forklarer Robert Fripp.
Låta ble gitt ut på tre språk; engelsk, tysk og fransk.
Den andre singlen var «Beauty and the Beast» som også åpner plata. Fripp hadde så vidt rukket å gjøre seg klar i studio før han spilte inn gitaren på første opptak. Faktisk gjorde han ferdig alt gitararbeidet på plata i løpet av én dag!
På «Joe the Lion» er inspirasjonen fra krautrock tydelig. «Sons of the Silent Age» var den eneste låta som var skrevet før innspillinga skjedde. En stund var den også tenkt som tittelen på plata.
«Blackout» avslutter side 1. Den ble også gitt ut på single i Japan året etter.
Nesten hele side 2 er instrumental. «V-2 Schneider» inneholder litt vokal og er en hyllest til Florian Schneider fra Kraftwerk, som også var en stor inspirasjon for Bowie.
«Sense of Doubt», «Moss Garden» og «Neuköln» er alle instrumentale. Låtene glir over i hverandre og kunne like gjerne vært én lang låt.
«Sense of Doubt» var også med på B-siden av «Beauty and the Beast»-singlen. NME var ikke særlig imponert og omtalte den som «must be good fun on pub juke-boxes.»
«Moss Garden» er skrevet sammen med Brian Eno. Her spiller Bowie på det japanske strengeinstrumentet koto som noen omtaler som en banjo i halvsøvne.
«Neuköln» er også skrevet av Bowie og Eno. Her er det tydelige referanser til Edgar Froese fra Tangerine Dream. Froeses soloalbum «Epsilon in Malaysian Pale» var i følge Bowie «soundtrack to his life in Berlin.»
«The Secret Life of Arabia» avslutter plata og er skrevet av Bowie, Carlos Alomar og Brian Eno. NME skrev at den var «like seeing ‘The Sheik’ on acid and laughing quietly to yourself. Bowie’s vocal is genuinely humorous.»
I reklamen for plata sto det: “There’s old wave. There’s new wave. And there’s David Bowie.”
Fjorten dager etter ga Sex Pistols ut «Never Mind the Bollocks». Men «Heroes» havna på toppen av lista da NME oppsummerte musikkåret 1977.
