Frøkedal sin første soloskive sitter som en kule marinert i varmt blod og drømmestoff. Etter å ha hørt ”Hold On Dreamer” blir man både glad, lett til fots og en anelse bevisstløs.

Anne Lise Frøkedal, kjent fra band som ”I Was A King” og ”Harrys Gym”, har benyttet friheten til å lage rufsete drømmepop som nikker i retningen av artister som The Waterboys, Fairport Convention, Belle & Sebastian og ABBA.

De fleste låtene skrangler av gårde som deilige små sjarmtroll, men nå og da skrus lydbildet til på en måte som tilfører låtene nesten symfoniske drag. Noe både ”The Kid” og ”The Dream” er flotte eksempler på.

Selv om låtmaterialet er jevnt over meget bra, er det likevel noen sanger som stikker seg fram blant gitarer, feler og tangenter. Hoppende glade ”The Sign” er så fengende, imøtekommende og godhjertet at den burde være selvskrevet til årets Nobelkonsert. ”The Man Who Isn’t Here” og ”Dementet Times” er så rørende vakre at alle med tunge hjerter og slitne hoder, burde slenge dem inn øverst på spillelista.

Og ”Cherry Trees”? Gud bedre for en låt! Er det mulig, liksom?

Frøkedal har levert en solodebut som får lytteren til å skrike etter mer. Eller som fatter’n ville ha sagt: – Dæven, her snakker vi pangstart i alle ender!