Plateanmeldelse: PJ Harvey – «I Inside The Old Year Dying» (album, 2023)
Den fenomenale Polly Jean Harvey er tilbake med sitt første album på sju år. PJ albumdebuterte med «Dry» (1992), og har vel gitt ut rundt regnet 15 album alt i alt. Karrieren har langt fra gått på skinner hele veien, men du verden for en integritet denne artisten innehar! Hun nyter da også stor respekt i de vide kretser innen musikkverdenen.
Personlig har jeg et nært og sterkt forhold til «To Bring You My Love» (1995) og «Stories from the City, Stories from the Sea» (2000), og da snakker vi ikke bare om gode minner. Sånn er det også litt med PJ Harvey, hun er soundtracket til både opp- og nedturer.
«I Inside The Old Year Dying» er første utgivelse siden «The Hope Six Demolition Project» i 2016. I fjor ga PJ i tillegg ut det litterære prosjektet «Orlam», skrevet på Dorset-dialekt som er noe i nærheten av gammelengelsk. Deler av dette lyriske universet har hun også med seg på denne utgivelsen, ta for eksempel «A Child’s Question, August»:
/ Starling swarms will soon be lorn / Rooks tell stories ‘cross the corn /
Goocoo soon will ‘es leave make / Swifts abandon autumn’s ache /
What says Dunnick, drush or dove / Love me tender, tender love /
Elvis er pussig nok ledestjernen på dette nye albumet, og han dukker opp både her og der (for eksempel «Lwonesome Tonight» og «Love me tender»).
«I Inside..» byr enkelt og greit på noen av de beste øyeblikkene PJ Harveys har hatt i karrieren. Punktum. Enkelte av låtene virker likevel litt ufullendte, og slutter litt brått og umotivert, slik som «I Inside the Old I Dying». Det kan ha sammenheng med at låtene på plata ble skrevet i løpet av tre uker. Målet skal visstnok ha vært å dyrke spontaniteten og kreativiteten i øyeblikket med samarbeidspartnerne John Parish og Flood.
Personlig favoritt på skiva er fantastiske «A Child’s Question, August», men her finnes det noe for enhver smak så både nye og gamle fans av PJ bør kunne finne sine egne favoritter. Ellers er det verdt å trekke fram «Prayer at the Gate», «Autumn Term», den rocka tittellåten, mystiske og triste «August» og bråkebøtta «A Noiseless Noise».
I løpet av sin kunstneriske karriere har PJ Harvey vist at hun har mange strenger å spille på. Hun har vært skuespiller, skulptør og forfatter, men til glede for oss musikkelskere er hun tilbake som plateartist, og godt er det.
Foto: Promo
