Plateanmeldelse: Cherry Ghost – «Herd Runners» (album, 2014)

Jeg kjenner litt på følelsen av lykke hver gang Cherry Ghosts «Herd Runners» sniker seg innunder huden min. Noe den ofte gjør for tiden. Etter å spilt kinasjakk med en gammel kompis i over to timer, tok jeg meg selv i å nynne på den fantastiske åpningslåta, «Clear Skies Ever Closer».

«Herd Runners» er Cherry Ghosts tredje, og så langt sist album, og helt på høyde med debuten, «Thirst For Romance», som jeg kåret til en av årets beste skiver da musikkåret 2007 skulle oppsummeres.

For uinnvidde kan det opplyses at Cherry Ghost lager erkebritisk pop & soul som kan minne om artister som Richard Hawley, Dexys Midnight Runners, Elbow, I Am Kloot og Shack. Melodiene sitter i forsetet og lydbildet krydres med både blåsere, strykere og steelgitar. Tekstene er fylt av vemod og savn, og stemmen til Simon Aldred fyller rommet med andakt.

Låtmaterialet er så jevnt at jeg bytter på å ha favoritter hver gang jeg hører på skiva. Akkurat nå er det den Dexys-aktige «Don’t Leave Me Here Alone» som løfter meg over gulvet, for et par dager siden var det usedvanlig vakre «Sacramento».

Ved siden av den nye plate til Esther Rose, er «Herd Runners» den plata  jeg har hørt mest på den siste uka. En plata som, selv om den ble sluppet for sju år siden, nekter å slippe taket. Når det forrige tiåret skal oppsummers kommer den garantert høyt opp på lista mi. 

Om du er en av dem som verken har hørt om Cherry Ghost eller «Herd Runners», burde du virkelig sette deg ned å lytte på Simon Aldred og resten av gjengen. Du kommer ikke til å angre.