Plateanmeldelse: Trygve Skaug – «Stor gutt» (album, 2024)
Den dagen måtte jo komme, da Trygve Skaug laga et skikkelig bra album. Ikke at det var så uventa heller, Skaug har tross alt gitt oss et raust knippe godlåter fra før, men det lukta fugl allerede når Skaug slapp den første singlen fra den nye skiva, «Redd», og bekreftelsen kom i form av den kruttsterke andresinglen «Stor Gutt». Men en overraskelse må man kunne kalle det, en gledelig en sådan.
For med denne utgivelsen tar Trygve Skaug steget opp i øvre divisjon med artister som Tom Roger Aadland, Odd Nordstoga og deres likemenn her til lands. Det er ikke unaturlig å tenke på Lars Winnerbäck heller.
Albumet skiller seg på mange måter sterkt fra Skaugs tidligere utgivelser. Én av årsakene er at Skaug etter sigende skal ha gått i studio med et topplag av musikere og spilt inn plata på bare fem dager. Laget består av Audun Erlien på bass, Kristoffer Staxrud på trommer, Richard Krantz på gitar, Arne Aasland og Eirik Fjelde på tangenter og Christer Engen på perkusjon. I tillegg har Bror Forsgren (The Lionheart Brothers og Jaga Jazzist), og Torgeir Waldemar spilt og produsert sammen med Skaug. At ikke Trygve Skaug har valgt denne tilnærminga før er nærmest utrolig, for «Stor gutt» har fått et levende og dynamisk lydbilde, som virkelig kler Skaug.
Den andre årsaken er tekstsamarbeidet med André Vaaler. Det har gjort Skaug godt. Borte er det som kunne oppfattes som et… litt konstruert og påtvungent sjeleliv. Ja, i hvert fall nesten borte da, poenget er at «Stor gutt» er blitt ei break-up-plate med hjartet på rette staden.
Den sterke førstesinglen «Redd» handler naturlig nok om den urolige geopolitiske situasjonen som mange opplever er kommet nærmere enn på lenge. «Prisen for din billett» rører ved samme tematikken, mens selve rosinen i pølsa er den rocka «Stor gutt» som handler om tapt samvær med sønnen. Du skal være en ganske hard nøtt om du ikke kjenner på det. Kjenn på det.
«Redd» og «Stor gutt» er låtene med størst moment, men den gyngende, bittersøte «Frennings vei» er da en riktig smakfull åpning på skiva. «Dagen jeg drar» er vakker og hakket tristere, «I det ene sekundet» er en nedstrippet pianoballade, en oppriktig og gripende sang til hans datter. «Alle veier fører til Rom» er klassisk Skaug hvor produksjonen, orgelet og steel-gitaren gir låten vinger.
Albumet «Stor gutt» er rett og slett et forløsende øyeblikk for artisten Trygve Skaug, en utgivelse som kan bli et vendepunkt i karrieren. Noe så enkelt, men samtidig så sjeldent, som ei plate med sjel.
