Plateanmeldelse: Bird Streets – «Bird Streets» (album)

Denne plata kom ut i 2018, men er lydsporet til sommeren 2019 for deler av Popklikk-redaksjonen. Albumet ble oppdaget gjennom en post av Ric Menck (trommis for The Tyde, Velvet Crush og Matthew Sweet) på Instagram. Så, takk for den, Ric!

Bird Streets er bandprosjektet til John Brodeur, i tett samarbeid med Popklikk-favoritten, produsenten og låtskriveren Jason Falkner, kjent fra blant annet egne soloplater, gitarspill i Jellyfish og session-arbeid for Beck. Falkner kan skru lyd og Bird Streets låter virkelig som den friske sommerbrisen du trenger en varm sommerdag (eller en regntung sommerdag for den saks skyld).

Plata er et ganske klassisk stykke poprock eller powerpop. Gitarene er langt framme i lydbildet og Brodeurs vokal er av sorten du føler du har hørt mange ganger før. Det er altså noe gjenkjennelig over det hele, og det fungerer helt perfekt. 

 Som ni-åringen uttalte da «Betting On The Sun» trillet ut av telefon-høyttaleren: «Pappa, er dette The Beatles?» Ikke verst gjettet, dette er en uimotståelig gitarpop-låt med åpenbare referanser til 60-tallets jangle-pop. Humor har Brodeur også: «I remember when we were / tighter than Steely Dan / now the fix is in / and you’re breaking up with your friends»…

 Tekstmessig er «Bird Streets» midt i klassisk powerpop-land, i tradisjonen etter Big Star. Catchy gitarmusikk, full av hooks og solfylt koring, kontres av og til med dels triste tekster om brutte forhold, lite framtidstro og livslede. Men, håpet er der alltid: «betting on the sun / to bail you out».

 Tro det eller ei, selv om dette er fengende saker, tar det litt tid før plata sitter helt. Etter en del lyttinger funket låtsekvensen perfekt og krønsjete poprock-låter som «Direction» og «Stop To Breathe» satt som et skudd! Brodeur og Falkner mikser det også opp med noen roligere låter som «Spaceship», «Heal» og drømmepopen i «Pretty Bones».

 Trenger du egentlig flere referanser nå, for å få opp ørene for dette? Ok da, «Thanks For Calling» er en låt som ikke hadde vært malplassert på en Jellyfish-plate, mens Brodeur på «Same Dream» og «Bullets» høres ut til å kanalisere sin indre Nada Surf-fan. 

Når indiegitar-stuket på avsluttende «Until the Crown» fader ut er sommerkicket komplett! Liker du som oss i Popklikk solbrent, amerikansk gitarpop trenger du altså ikke se lenger: God fornøyelse!