Plateanmeldelse: Lars Vaular – «Vintage Velour» (album, 2023)
Første plate på fire år, Vaular pusher 40, bak seg har han flere utgivelser med duoen Tier’n og Lars, hele sju soloalbum, en haug med EP’er og singler. Og det er ingen merkbar slitasje å spore, derimot tonnevis av rutine og erfaring. Materialet på «Vintage Velour» har blitt til i tett samarbeid med produsent Geir Øivind Hvidsten (broren til Espen Lind). Vaular blander som vanlig inn elementer fra soul, jazz, pop og rock, og han gjør det med fingerspitzgefühl, og alltid med hans egen signatur.
Undertegnede har ikke slitt ut platestiften med å høre på Vaular før, men noe sier meg at Vaular har gått ned den samme veien som Karpe, eller som en kamerat sa: Det er ikke du som har nærmet deg Vaular, det er Vaular som har nærmet seg deg.
«Pene biler brenner penere» er og blir platas klippe. Den er på mange måter Vaulars «Purple Rain», gitarsoloen og feelingen, alt er der, en låt det er umulig å mislike og som bør gi Vaular et publikum også blant sortkledde rockere:
/ Hele byen brenner i mitt bakspeil / Pene byer brenner penere /
Høyblokkene minner meg om en gravstein / Alle tror de vet men alle e… /
Alle tror de vet men alle tar feil / Ingen gjorde deg en tjeneste /
Eg putter neonlys over din gravstein / Pene biler brenner penere
Radiolåten «Beamet ned fra annen planet» er også vellykket om flyktig kjærlighet – supercool, streetsmart og sterkt melodisk fra Vaular. Tittelen på skiva er også midt i blinken, all den tid produksjonen er så fløyelsmyk og smoothere enn vi er vant til fra Vaulars side, men framfor alt: Vaular har med «Vintage Velour» laget et helhetlig, slitesterkt og modent album.
«Ventilere» er klassisk Vaular, med sine enkle beats og kule rap. Vaular har offentlig støttet rusreformen og kritisert Norsk Narkotikapolitiforenings (NNPF) håndtering av rusproblematikk. Dette tankegodset summeres opp på fortreffelig måte i «Vi går opp». Duettene med bysbarnet Kamara; «Fatboy Slim», «Kun legender i min kalender» og «En svær kis i en Nissan Leaf», får fram det beste i Kamara og det hele svinger som bare det.
Ingen grunn til å tenne neonlys over noen gravstein for denne plata. Anglifiseringene står som vanlig i kø, og det gjør de sannelig i denne anmeldelsen også, smittsomme som de er, i likhet med Vaulars treffsikre rhymes og unike spirit.
Foto: Sony Music Norway
