Plateanmeldelse: Fruit Bats – «Gold Past Life» (album)
Jeg har tidligere hørt noen enkeltlåter av Fruit Bats som jeg har satt stor pris på som for eksempel superfengende «Humbug Mountain Song» hentet fra bandets forrige album «Absolute Loser». Men jeg har aldri brukt særlig mye tid på Fruit Bats.
Da «Gold Past Life» dukket opp var jeg derimot en anelse spent. Singlene som ble strødd ut før plata ble sluppet hadde imponert meg såpass at jeg hadde trua. Noe jeg hadde all grunn til. «Gold Past Life» er nemlig et strøkent album.
Fordi bandet alltid har fått meg til å tenke på artister som Crowded House og Paul Kelly, har jeg alltid tenkt at Fruit Bats må være fra enten Australia eller New Zealand. Der tok jeg grundig feil, bandet kommer definitivt fra U.S.A. Jeg tenkte også at musikken har mange likhetstrekk med The Shins, og der fikk jeg delvis rett all den tid bandets frontfigur, Eric D. Johnson, har turnert med nettopp The Shins.
Kort oppsummert betyr dette at Fruit Bats i mine ører har mange likhetstrekk med favorittartister som Crowded House, The Shins og Paul Kelly. Og etter å ha hørt «Gold Past Life», produsert av Thom Monahan med fortid i Pernice Brothers, kan jeg også trekke Pernice Brothers, Kinks og Supertramp opp av hatten. Hvilket igjen betyr at Fruit Bats lager svært melodiøs popmusikk som det er nesten umulig ikke å bli svært glad i.
Låtene på «Gold Past Life» er pakket inn i et varmt, luftig og delikat lydbilde der både tilbakelente synther og steelgitarer leker seg i bakgrunnen. Det føles nesten som om låtene svever rundt i en luftballong. Flere av sangene drives framover av ivrige kassegitarer og tangenter som tilfører musikken en positiv og smittende energi. Noe tittellåta, «Drawn Away», «A Lingering Love» og «Mandy From Mohawk (Wherever You Would Be)» er herlige eksempler på.
Men også når tempoet senkes en anelse, som på «The Bottom Of It», «Cazadera», «Your Dead Grandfather» og «Dream Would Breathe», slår låtene gnister. Når platas tre ballader, «Ocean», «Barely Living Room» og «Two Babies In Michigan», også treffer blink, er det bare å sette elleve kryss i taket og vurdere å hente fram barnetroen igjen. For jeg er definitivt frelst!
