Plateanmeldelse: Unnveig Aas – «Young Heart» (album)

Sammen med de nye skivene til Tindersticks og Van Morrison, er Unnveig Aas’ «Young Heart» en av de platene jeg har hørt mest på den siste tiden.

Da Aas debuterte med «Old Soul» i 2017, var jeg mildt sagt begeistret. Jeg skrev blant annet at plata hadde wow-faktor, at den var befriende vakker og melodiøs, og at produksjonen åpnet opp for både bekker små og Grand Canyon. Da Popklikk skulle plukke ut årets beste plater var «Old Soul» naturlig nok med.

For norsk musikk har 2019 vært et år der countrymusikken har markert seg med mange glimrende utgivelser både Popklikk og andre medier har skrevet fagre ord om. For egen del synes jeg kanskje at det har blitt litt for mye av det gode, men det skyldes kanskje at jeg med årene umiddelbart begynner å lete etter de gode melodiene. At tålmodigheten min ikke er like tålmodig som den en gang var.

Å finne de gode melodiene på «Young Heart» er pippienkelt. De er nemlig overalt! Noe som igjen får meg til å tenke at «Young Heart» muligens er en smule bedre enn forgjengeren, «Old Soul». Men bare en smule, for begge skivene har definitivt wow-faktor. Akkurat som stemmen til Aas, en stemme som er kledd for de fleste anledninger.

At «Young Heart» rusler rundt i et musikalsk landskap som kan beskrives som country/ americana, er det ingen tvil om. Her er det gjort plass til både steelgitarer og hestevrinsk. Men det er også satt av rikelig med plass til poppete og melodiøse vibber.

Med unntak av saktegående og repeterende «Seasons Change», er jeg ganske sikker på at jeg har nynnet på samtlige av låtene den siste tiden. Noe som i min bok mildt sagt er et kvalitetstegn. At tekstene, som i hovedsak handler om tvil, savn og vanskelige valg i kjærlighetens navn, holder høy kvalitet, bidrar også til at «Young Heart» oppleves som et svært vellykket album.

Å fremheve enkeltlåter er en vanskelig øvelse, men jeg kan røpe at jeg akkurat nå har mest dilla på «Right From The Start», «Restless And Relentless», «Everything Unsaid» og «My Man». At lydbildet på førstnevnte sender tankene til det glade 80-tallet gir pluss i margen.

Den utsøkte og varme produksjonen, der kassegitarer og tangenter ofte dominerer, tilfører låtene både substans og luft mellom tærne. Er du glad i melodiøse låter, countrymusikk og artister som Ida Jenshus og Maria McKee, er det bare å begynne og lytte på «Young Heart» umiddelbart.