Plateanmeldelse: Tedeschi Trucks Band – «I Am The Moon» (2022)
Når jeg ser Deg som Du er/lukker jeg øynene til alt dette andre/I Din flamme har min kropp smeltet/slik voks antennes og blir til lys
I sommer har jeg ikke gjort så veldig mye. I august-varmen har jeg mest grublet over konseptet kortbukser eller «shorts» Er de virkelig nødvendige? I tillegg har jeg med stor glede, lyttet til to sanger fra dette prosjektet. «Take Me As I Am» som jeg vennlig, men bestemt har prøvd å dytte på alle jeg har møtt.
Det er en fantastisk sang med nydelig tekst. Tittellåta «I Am The Moon» likeså. Dette musikkprosjektet er løselig basert på Sufi-litteraturens store episke kjærlighetsdikt «Layli & Majnun» skrevet i Persia av Nezami Ganjavi på tolvhundretallet. «I Am The Moon» forteller historien sett fra Laylis ståsted – og ikke fra mannens – som i Eric Claptons «Layla».
Dette er et usedvanlig stort prosjekt som består av fire digitale album, som også vil komme ut på nyskåren vinyl – for de som setter pris på det fysiske formatet. Så langt har det i sommer kommet tre album; «Crescent» «Ascension» og «The Fall». Avslutningen forventes 26. august og heter rett og slett «Farewell»
Nei. Jeg har ikke lenger meninger om noen ting/Jeg er kun en enkel fløyte som fylles av Din pust
Til hvert album hører det med en film eller musikkvideo, som følger episoden fra begynnelse til slutt. Her er klipp fra studio under innspillingene, men også sanselige og flimrende bilder. Virvlende lysfigurer. Stjernehimmel. Kornaks. Fargerike blader av løv drivende i vann. Høstregn. Dansende skyer over en glødende himmel; for en fantastisk verden vi lever i.
Du var innsiden av min hånd/Likevel/fortsatte jeg å strekke ut hendene/etter noe/Jeg var innsiden av Din hånd, men fortsatte å stille spørsmål/til de som lite eller ingen ting visste
Store deler av filmene er spilt inn på «Pasaquan» i Georgia, som er livsverket til Eddie Martin eller St. EOM (uttales Ohm) Det består av bygninger og strukturer som blander kulturelle og spirituelle symboler fra hele verden, i en hyllest til menneskenes tapte ritualer og en felles Gud.«Pasaquan» formidler en fremtid der alle kulturer og etniske grupper møtes, gjennom sine ulike fortellinger, til en enhetlig forståelse av naturen og universet.
Jeg må ha vært forvirret, full eller nesten gal/da jeg snek meg inn i mitt eget hus for å stjele penger eller/klatret over gjerdet for å ta mine egne grønnsaker
Susan Tedeschi synger fantastisk fint og ektemannen Derek Trucks løfter slidegitaren til et nytt nivå innen det frie og kosmisk spirituelle – omtrent som John Coltrane for snart seksti år siden.
Han spiller virtuost, men på «en annen måte» Det skurrer og bråker, med inspirasjon fra qawwali-tradisjonen og klassisk indisk musikk. På «Hold That Line» hører vi denne inspirasjonen og Trucks forståelse av sarod som den opprinnelige slide-gitaren.
Tedeschi Trucks Band et stort band med perkusjon, blåsere og flere sangere som bytter på hovedvokalen. Her er flotte koringer og en grenseflate mot jazz – men aller mest svingende soul, rhythm and blues og klassisk amerikansk rock med røtter tilbake til Little Feat, The Band eller Dr. John. Vi hører også arven etter The Allmann Brothers band på sitt aller beste; i improvisasjonene og som renenerert jordsmonn i det organisk rytmiske uttrykket.
Nei. Aldri mer/Nå er jeg fri fra den uvitende neven/som kløp og plaget mitt skjulte selv
«Layli & Majnun» handler om brennende kjærlighet, om de to som aldri får hverandre, men som likevel er hverandre. En erotisk sanselighet gjennom forsakelse i denne fysiske verden. I dette ligger lengselen etter gjenforeningen med Gud som den Ene – som den Elskede. Livsreisen hjem til der sjelen igjen møter sin essens.
Universet og stjernenes lys brenner gjennom meg/Jeg er månesigden/som henger over inngangen til den store festivalen
Tedeschi Trucks Band spiller «I Am The Moon» på Sentrum scene 21. oktober. Diktet av Rumi er gjendiktet ganske fritt etter engelsk oversettelse av Coleman Barks.
