I dag er det 41 år siden David Bowie avsluttet Berlin-trilogien med “Lodger” (1979).
Tekst: Martin Johannessen
Plata er spilt inn i Mountain Studios i Sveits og The Record Plant i New York. Plata er produsert av David Bowie og Tony Visconti. Brian Eno bidrar sterkt på “Lodger” og det er her samarbeidet mellom Bowie og Eno er aller best.
«I would like to do something rivetingly new and, uh, earth shattering. Every Saturday I want to do that! Let’s do something earth shattering. No, let’s put the telly on”, sa Bowie i et radiointervju da plata var ny.
Litt fram og tilbake der altså, men mest fram heldigvis. Og i stedet for å være “earth shattering” består plata av ti låter på ca. 3-4 minutter og hele plata tikker inn på litt over en halv time. Selv om det tilsynelatende er en streit plate er den full av eksperimenter.
Plata solgte bra og kom høyt på listene i flere land, men ble likevel ikke regnet som en suksess i sin samtid. Siden har den blitt oversett av mange og er et godt eksempel på et undervurdert album.
For “Lodger” er nemlig en vanvittig bra plate i mine ører. Og er det lenge siden du har spilt den er dagen i dag en god anledning til å plukke den fram igjen.
Arbeidstittel var “Planned Accidents” eller “Despite Straight Lines” før de landet på “Lodger” som betyr leieboer. Den er spilt i friperioder på Isolar II Tour, eller The Low / Heroes World Tour eller Stage Tour, som den også ble kalt fordi opptak fra turneen ble med på liveplata “Stage” (1978).
David Bowie og Brian Eno brukte Oblique Strategies-kortene som Eno hadde utarbeidet sammen med kunstneren Peter Schmidt. Kort fortalt er det ulike kort med forslag til hvordan du skal løse et problem eller oppgave. Meningen var å krydre kreativiteten, og det lykkes de jo veldig godt med på denne plata. Når du hadde trukket et kort måtte du forplikte deg til det som sto der.
Noen eksempler er: “Honour thy error as a hidden intention” eller “work at a different speed”.
Blant eksperimentene som ble med på plata var “å bruke gamle sanger spilt baklengs”, “spille de samme kordene på flere låter” og at “musikerne spiller ukjente instrumenter”. For eksempel spiller gitarist Carlos Alomar trommer på «Boys Keep Swinging».
Et annet eksempel er at gitarist Adrian Belew måtte spille til opptak han ikke kjente fra før, og han visste heller ikke hvilken toneart låta gikk i. Sånt blir det spennende musikk av – særlig når man jobber med dyktige musikere.
Og det er litt av et lag som er med på “Lodger”; Brian Eno, Carlos Alomar, Adrian Belew, Tony Visconti, fiolinisten Simon House fra Hawkwind og musikerne fra Stage-turneen. Samspilte og kreative folk.
Adrian Belew hadde allerede samarbeidet og spilt med Frank Zappa da Bowie oppdaget ham på en konsert i Berlin. Samtalen mellom Bowie og Zappa skal ha foregått omtrent slik:
Bowie: “Quite a guitar player you have here, Frank.”
Zappa: “Fuck you, Captain Tom.”
Fiolinen til Simon House preger også plata, kanskje særlig på “Yassassin”. Hans rolle i lydbildet kan minne om John Cale sin rolle i Velvet Underground som Bowie var stor fan av.
Et annet eksempel på bruk av Oblique Strategies-kortene (“use an old idea”) er bassgangen på “Red Money”. Den er mistenkelig lik den på “Sister Midnight” fra Iggy Pop sin “The Idiot” (1977). Og “Move On” er “All the Young Dudes” baklengs.
“Lodger” er som sagt et undervurdert album. Bowie var ikke så fornøyd selv heller. Samarbeidet både med Visconti og Eno ble også frynsete etter hvert: “I think Tony [Visconti] and I would both agree that we didn’t take enough care mixing.”
“Lodger” ble altså siste kapittel i Berlin-trilogien. Bowie hadde flytta fra byen og den ble spilt inn i Sveits, men er likevel Berlin “i ånden”.
Her kan du høre Bowie selv snakke om låter fra plata i 1979:David Bowie talks about Lodger in 1979 https://www.youtube.com/watch?v=NEp-BcEHzGs
Historien om coveret og bildene er også spennende saker som du kan lese mer om her https://www.thinwhiteduke.net/513/david-bowie-news/story-behind-lodgers-cover-artwork/
