Plateanmeldelse: Fadnes –  The Waiting Game (album 2023)

Einars S. Fadnes, eller bare Fadnes som han kaller seg, er tilbake med soloalbum nummer to. Vi kjenner alle Fadnes som ubestridt frontmann i popbandet Jim Stärk. Bandet var fast innslag på radio i tida både før og etter gjennombruddet med «Morning Song»(2005). Sjangermessig har Fadnes både med og uten band befunnet seg et sted mellom folk, jazz og vestkyst-pop, en sjanger som nærmest ble oppfunnet av og holdt i live siden tidenes morgen av folk som Van Morrison og James Taylor. Av en eller grunn tenker jeg også på Hothouse Flowers og deres «Don’t Go» fra 1988. Artig nok har Fadnes en låt med akkurat den tittelen på «The Waiting Game», uten annen sammenheng enn akkurat det.

Tilbake til det nye albumet; jeg skvetter til i det jeg trykker på play og hører de tre første pianotonene på førstelåten «Blue Farewell». Et øyblikk høres det ut som starten på Coldplays «Clocks», men Fadnes har heldigvis en egen vri, en egen timing på temaet. Sterk åpning på plata. 

Det fortsetter med «Change It Back», som er et av platas høydepunkt. Den spenstige bruken av synth tilfører Fadnes noe nytt i albumsammenheng. Enda bedre blir det av at Thea Glenton Raknes (Thea & The Wild) er med og løfter låten noen hakk på gjestevokal. Raknes er også med på den knakende gode tittellåten «The Waiting Game». Herlige «Sail On» har vært ute som single en stund, men en personlig favoritt på plata er nydelige «Two Chord Love Song». Du kan komme langt med «three chords and the truth» som Dylan sa, men Fadnes klarer det jaggu med bare to akkorder! Låta har en ro og en tilbakelent feeling, ikke ulikt War On Drugs’ «Thinking Of A Place» (2017). Skikkelig magisk blir det halvveis ut i i låta når gitaren melder at den også vil være med.

Allestedsværende Kenneth Ishak har produsert og bidratt til å gi Fadnes den nødvendige trøkken og dynamikken i tillegg til å legge tøffe gitarer på hele plata. «The Waiting Game» er blitt et akkurat passe eksperimentelt og melankolsk album til at Fadnes unngår den uutholdelige lettheten sjangeren kan være heftet med. Mer av denne sorten, Fadnes!