Inger Marie Gundersen: «Long as I can see the Light»(single)

Denne artisten har, med jevne mellomrom, gitt ut spennende plater de siste 15 årene, uten at så mange her hjemme har fått med seg akkurat det. For selv velrennomerte bekjente innen nyere norsk jazz, kunne ikke fortelle meg hvem hun var. Men for en flott en dame Inger Marie er!  Hun har så langt hatt en uvanlig karrierevei, hvor hun er høyt anerkjent og verdsatt på ulike steder som Arendal, Kina og ikke minst Sør Korea.

Det nye albumet «Feels Like Home» kommer ut på en dansk etikett. Eminente musikere som Jarle Vespestad og Bendik Hofseth bidrar på beste måte.

Inger Marie gir meg assosiasjoner i retning av Ebba Forberg som tolker Tom Waits. Lydbildet er ikke så ulikt og formidlingen besitter en tilsvarende sikker autoritet og klarhet.

Også denne låta da. Fra Creedence mest gjennomførte album; «Cosmos Factory». Originalens innstendige rastløshet, med like deler stoisk fortvilelse og uro finner her et nytt uttrykk.

For jeg opplever «Long as I can see the Light» som en allegori over livet selv og livsreisen. Det er nydelig spilt og framført, uten unødvendige fakter, nøkternt frasert, gjennomtenkt og ekte tilstede.

Særlig den aller siste stavelsen er mer definitiv, og faktisk mer effektiv enn overgangen til originalens siste vers hvor John Fogerty på grensen til akutt overtenning tre ganger adlibber «yeah» før et siste «oh yeah», som for all tid feier bort mulige rester av tvil.

Dette er et av de mest eleverte øyeblikkene i Creedence-historien, men som Inger Marie, bare med pust, rett og slett transcenderer.  For hun har en særlig nær og åpen vokalstil som kan minne meg om Colin Blunstone eller en instrumentalist som Lester Young.

Albumet «Feels like Home», hvor hun også tolker Randy Newman, ABBA og en særlig spennende versjon av «Dock of the Bay», slippes nå, helt plutselig.