PLATEANMELDELSE: Lukestar: «Taiga»

Lukestar fortsetter der de slapp. Det liker vi.

Truls Heggero og kompani ble belønnet med en Spellemannpris, mediahype og en betraktelig større fanskare da de slapp sitt andre album «Lake Toba» i 2008. På sitt etterlengtede tredjealbum rendyrker de formelen, med sofistikert og über-catchy poprock frontet av Heggeros lettgjenkjennelige falsett. De fleste, for ikke å si alle, elementene fra «Lake Toba» er på plass, bare hakket hvassere og helt nydelig produsert.

«Taiga» er en bånnsolid og særdeles oppløftende norsk utgivelse, med ti knallsterke låter, der både fans og anmeldere burde få oppfylt sine ønsker og vel så det. Undertegnede vil gå så langt som å hevde at de som likte «Lake Toba» umulig kan bli skuffet over «Taiga» – da har de i så fall gjennomgått en fundamental personlighetskrise i mellomtiden.

Om vi absolutt skal finne noe å sette fingeren på, slik musikkjournalister jo er kjent for å gjøre, er det at første singel ut, «Flying Canoes», er albumets desidert sterkeste spor. Det hadde selvfølgelig ikke skadet om flere låter hadde skilt seg ut i samme grad, men siden nevnte låt er noe av det bedre vi har hørt fra noe band så langt i år (ja, det er bare februar men vi hører en del musikk her i Popklikk) får det være grenser for hvor mye man kan kreve.

Skaff deg «Taiga». Ferdig snakka.