Plateanmeldelse: Sharon Van Etten – «We’ve Been Going About This All Wrong» (album, 2022)

I disse dager er Sharon Van Etten ute med den fine singlen «Never Gonna Change», og i den anledning kom jeg til å tenke på skiva hennes som kom ut tidligere i år og som vi ikke anmeldte her i Popklikk. Jeg husker at jeg likte én låt spesielt godt, og det var «Mistakes», men at den var som en godt bevart hemmelighet, gjemt mot slutten av plata som den er. Uten at jeg insinuerer at platetittelen har noe med produksjonen å gjøre.

Når jeg nå flere måneder senere tar fram «We’ve Been Going…» på skiva på nytt synes jeg likevel at den er bedre enn det dårlige ryktet jeg selv ga den. Litt usikker på hva som har endret seg. Kanskje ga jeg ikke plata den sjansen den fortjente da den kom ut? Kanskje Van Etten bare var forut for sin tid? Kanskje var det den litt masete førstelåten på skiva, «Darkness Fades»? Eller kanskje syntes jeg at duetten med Angel Olsen fra 2021, «Like I Used To», var så bra at den overstrålte alt annet Van Etten gjorde den gang da og etterpå? Ja, kanskje det. Men nå har jeg altså fått den superlåta litt på avstand, og er klar for Van Etten med alt hun har å by på. Og hvem vet, kanskje vi i Popklikk anmelder sisteplata til Angel Olsen også, før året er omme, men det er en annen sak.

Van Etten albumdebuterte med «Because I Was In Love» i 2009 og har etablert seg som en av hovedleverandørene av ambisiøs, storslagen rock noir, en tradisjon hvor andre damer som Julee Cruise, PJ Harvey og Lana Del Rey har gått foran og ved siden av.  

På «We’ve Been Going…» er Van Etten nærmest introvert i sitt ambiente, synth–tunge uttrykk. Fundamentet er likevel fine melodier og gode komposisjoner. «I’ll Try», for eksempel, er en tøff synthrocker med et refreng som sitter som et skudd.«Anything» har den grandiose, filmatiske sounden som kler Van Etten så godt. «Born» er også en stemningsfull, sterk låt, med en fantastisk fin melodi og et voldsomt crescendo på tampen av låten. På «Headspace» høres Van Etten ut som en kvinnelig versjon av Dave Gahan i Depeche Mode, på godt og vondt. Mulig at det er produksjonen som spiller meg et puss, men dette er uansett et av skivas sterkeste spor. Van Etten har forresten i all hovedsak produsert selv, i samarbeid med Daniel Knowles.

«Mistakes» er og blir platas crême de la crême (for å si det med en viss norsk rapper). Den er rett og slett steintøff, har et herlig og oppløftende skitten–disco-beat og et drivende godt refreng. Det finnes forresten en artig musikkvideo til denne låten som jeg anbefaler alle å sjekke ut. Sistelåten, «Far Away», er også nydelig, smakfullt arrangert som den er, og gir håp og løfter om en ny vår etter denne nordnorske vinteren (ikke full atomvinter, altså) av et album.

Konklusjonen må bli at det er vel verdt å gi denne skiva en sjanse – og at Sharon Van Etten fortsatt er en av rockens mest spennende artister.

Foto: Playground Music (promo)