Plateanmeldelse: «I Will Love You When The Morning Comes» (album, 2023)
Da jeg oppsummerte Sweethearts selvtitulerte debutalbum fra 2020 skrev jeg følgende: Sweetheart har klart å skape et eget musikalsk DNA som er lett gjenkjennelig. Men viktigst av alt: bandet har laget et vakkert, mollstemt, jordnært og uimotståelig album bestående av 10 låter som holder et høyt musikalsk nivå. 10 låter som ikke trenger å skrike høyt for å bli hørt.
Noe jurymedlemmene i Spellemannprisen, som skulle vurdere årets beste countryalbum, må ha vært ganske så enige i all den tid Sweetheart stakk av med seieren.
Etter å ha hørt bandets oppfølger, «I Will Love You When The Morning Comes», er konklusjonen nesten helt identisk, men bare nesten for den nye skiva er – tro det eller ei – hakket bedre en debuten. Så da blir det vel muligens nok en Spellemannpris på hylla?
At alle de 10 låtene på plata holder et skyhøyt nivå er selvfølgelig helt avgjørende, men hovedårsaken til min nesten barnlige begeistring ligger først og fremst i de fantastiske arrangementene og den så godt som prikkfrie produksjonen til doktor Kai Andersen. Den tidvis lett subtile tilnærmingen til melankolien som er klangbunnen i brorparten av låtene, er helt unik og nesten som trolldom å regne. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen – furuveggene og miksebordet i Athletic Sound Studio, har en tendens til å trylle fram ekstraordinære musikalske øyeblikk.
Sweetheart anno 2023 består av låtskriver John Arne Ø. Gundersen på vokal og gitar og Anne Mette Hårdnes på piano, vokal og orgel. En perfekt duo for de av oss som liker melodiøse og lavmælte sanger der vokalinnslagene og harmoniene rett som det er fremkaller frysninger av den gode sorten. Tidvis er det så sårt og vakkert at selv tiden må ta seg en pust i bakken. Vi snakker to stemmer, som med stor innlevelse, fyller rommet med varme og inderlighet.
For å fylle ut lydbildet har Gundersen og Hårdnes hentet musikere fra den hylla som er så langt opp at man trenger en stige for å være i nærheten av å nå opp. For når man får hjelp av Nils Petter Molvær på trompet, Fats Kaplin på pedal steel, dobro, banjo og fele og multiinstrumentalisten Freddy Holm, kan det selvfølgelig ikke gå galt. Noe det heller ikke gjør, for resultatet er et album der kriker og kroker fylles med så uendelig mye vellyd og så mange fiffige små detaljer at musikken og lydbildet løftes flere hakk.
Som for eksempel når trompeten titter fram på «In The Falling Rain, «Like Shadows In The Night» og «May 29, eller når de nydelige arrangementene siger inn på «Darkest Day» og «World War 3».
I mitt univers har musikken på «I Will Love You When The Morning Come» mange likhetstrekk med artister som Midnight Choir, Minor Majority og balladeutgaven av Jason Isbell. Jeg er for eksempel ganske sikker på at låter som «Darkest Day» og «Like Shadows In The Night» hadde følt seg hjemme på Midnight Choir-klassikeren «Amsterdam Stranded». Om Gundersen leverer like god vokal som Paul Flaata, kan selvfølgelig diskuteres, men han er jaggu ikke langt unna. Og med tanke på at Hårdnes’ og Gundersens stemmer utfyller hverandre på eksemplarisk vis, er det bare å bøye seg i cowboyhatten.
I pressemeldingen skriver duoen at de liker å kalle seg verdens tristeste rockeband, men det er definitivt en sannhet med modifikasjoner med tanke på hvor vakker, melodiøs og inderlig musikken deres er. At tekstene kan oppleves som både melankolske og sentimentale, er bare med på å gi musikken en ekstra dimensjon. Og om vi skal tro tittelen, ordner det meste seg når solen dukker opp i horisonten.
Etter noen gjennomlyttinger, når alle nyansene og detaljene har fått tid til å falle på plass, er det ingen tvil om at Sweetheart nok en gang har laget et album som vil stå fjellstøtt når stemmene skal telles opp på slutten av året. Det er bare å gratulere og håpe på et ekte hat-trick når den tid kommer.
