Plateanmeldelse: Bob Hund – «0-100»

Noen band og låtskrivere har en helt særegen evne til å komme opp med låttitler som nesten alene rettferdiggjør geniforklaring – som Morrissey i The Smiths’ glansdager. Bob Hunds Thomas Öberg er en annen mester i dette faget.

Som en stilmessig oppfølger til titler som «Folkmusik for folk som inte kan bete sig som folk» får vi på det nye albumet låttitler som «Vi är så lyckliga som bara olyckliga människor kan bli»  og «Impopulärmusik», og fantastiske one-linere om «svart-hvita pengar» om mye annet underfundig ikledd den helt unikt öbergske måten å betrakte verden på.

Musikalsk er det ny albumet ikke like melodisterkt og skjellsettende som de største klassiskerne fra 1990-tallet. Likevel er det få band som befinner seg på dette nivået av originalitet og særegenhet. Det er umiskjennelig «rart» på den bobhundske måten, men aldri snirklete, navlebeskuende eller kjedelig. Litt gammeldags moog her, litt spaghettiwestern-gitar, et og annet stort kor, dansbare rytmer og allsang-refenger – alltid med Öbergs evigunge røst sentralt i midten.

Etter å ha laget noen av nittitallets absolutt beste album, er det befriende å konstatere at selv om revolusjonen ikke er på gang lenger drøyt 20 år og 13 album senere, er det fortsatt en gnist, energi og oppfinnsomhet i dette bandet som for band med større pretensjoner og mindre talent sjelden blir noe annet enn en selvbedragersk illusjon. Og for all del: om du har sjansen må du se dem live!