Den norske trioen Friendship slapp 6. april singelen ”Got Me Feeling so Good”, som forsmak til albumet Ain’t No Shame som kommer senere i vår.
Friendship er et ungt Osloband satt sammen rundt trommeslager og vokalist Fredrik Skalstad. Trioen spiller tett og energisk syttitallsrock, som med syvmilsstøvler krysser begge sider av Atlanteren, i et svingende brygg fra britiske og amerikanske inspirasjonskilder. Friendship er et kraftfullt konsertband som også formidler denne energien i studio.
Fredrik Skalstad synger godt, men spiller enda bedre trommer. Jeg så Friendship i januar 2015, da de varmet opp for Junipher Greene. Det gjorde de på en svært god måte, mens hovedattraksjonen leverte en sjeldent frustrerende og skuffende opptreden. Friendship reddet kvelden.
Fredrik Skalstad var også med i Saluki, under gjenforeningskonserten på Oslo Konserthus. For det er en Freddy Dahl forbindelse her, en sammenheng til norske røtter, som Friendship ivaretar på beste måte.
Debutalbumet kom i 2014 og fikk god mottakelse. Tekstmessig holdt Friendship seg til en forventet, om enn opplagt form. Det er mange ”yeahs”, men heldigvis ingen ”right on”. Slik skal det nok være. Musikalsk var plata drivende dyktig utført, med funky og interessant gitarspill. Trommene er bunnsolide. Musikken kan bli noe repetitiv og masete, men utført med kjærlig oppriktighet til kildene.
Heftige blåserarrangement og gjestemusikere ga variasjon og farge. Mentalt førte albumet meg velvillig tilbake til Munkedamsveien og trappa opp til Konserthuset.
For jeg har en bestemt følelse at at plata først og fremst hører hjemme vinteren 1974, mens sigarettrøyken hang som en blå tåke over inngangen til Club7, tettpakket med unge mennesker i duffelcoat og islendere, hvor slengbuksene hadde trukket til seg vann som en svamp, i en stivnet frossen fuktighet som gradvis trakk seg oppover leggene. Men det ble gitt ut så få norske plater det året, at det av kosmiske grunner, ble besluttet å gi ut plata først 40 år senere, som Friendships debutalbum.
Nå kommer en single som en forsmak til andrealbumet. ”Got Me Feeling so Good” heter den. Det er en sommerlig optimistisk og sympatisk jordbær med prosecco låt. Versene har en antydning av country-rock, men med en sikker snert i gitaren. Koringene er fine og spennende plassert i miksen. Produksjonen er avslappet og stilsikker.
Låta har et mellotron mellomspill som fungerer fint. Men jeg savner imidlertid en vokaldel til som kunne løfte låta et nivå opp. Den hadde trengt det. Det blir litt statisk og rutinepreget i vekslingen mellom vers og refreng. Og jeg trodde aldri jeg skulle si det – begynner det å bli for mye mellotron i norsk rock nå?
Men vi ser med spenning fram til albumet, Ain’t No Shame, som slippes 25.mai. Innspilling og miks er gjort av Christian Engfelt, som også hadde en hånd eller to på faderne til White Willows siste plate, og debutalbumet til Emma Hegermann. Til slutt må jeg si det selv; Right On!
