Plateanmeldelse: Hannah Aldridge – «Dream of America» (album, 2023)
Hannah Aldridge er datter av Ward Aldridge, en betydelig aktør innen musikkindustrien i Nashville. Hannah har kanskje fulgt i sin fars fotspor, men har også i høyeste grad tråkket opp sine egne stier som musiker. På hjemmesiden sin kaller Hannah Aldridge seg og musikken sin for «dark country singer songwriter», noe som er ganske beskrivende for uttrykket hennes.
Dette tredje studioalbumet er likevel så mye mer, mørkt og foruroligende, samtidig grandiost og framfor alt meget velspilt. Skiva er ypperlig produsert av det australske radarparet Damian Cafarella og Lachlan Bryan, som begge også bidrar som musikere på albumet. Hele plata preges av et gjennomført og til fingerspissene perfeksjonert organisk lydbilde.
Den nevnte foruroligende følelsen melder seg allerede fra første akkord i åpningslåten, «Dorero» som handler om det brutale mordet på Elizabeth Short i 1947 som forblir uoppklart den dag i dag. Drapet fikk mye oppmerksomhet, dels på grunn av sakens brutale natur og dels fordi Short ikke passet inn i den aksepterte normen for kvinnelig kutyme på den tiden. En skremmende påminning om at virkeligheten av og til overgår den mørkeste fantasien, og at vi fortsatt har et stykke å gå, også i den vestlige verden. Aldridge, som er en sanger av format, nærmest bare hvisker fram teksten; effektfullt.
Andrelåten «Portrait Of The Artist As A Middle Aged Man” er en cover av Cafarella/Bryan, en slags musikalsk roadmovie, og fungerer perfekt som overgang fra den mørke åpningen.
«Beautiful Oblivion» er en vakker sak som burde løfte Aldridges status mange hakk. Låten har en storslagen melodi og er rett og slett en av årets beste låter. Her er Aldridge helt oppe i samme liga som Weyes Blood og hennes like (de er få, om noen). Hør bare selve åpningen med noen slag på toms’ene før gitar, synth og bass er med; ren magi.
«Dream of America» er en stemningsfull lydcollage, et slags pusterom på plata, hvor Aldridge i spoken word proklamerer: «I close my eyes – and dream of America». «The Fall» er en strålende duett med Lachlan (?), og som en kuriositet gjør Aldridge også en skreddersydd versjon av den legendariske Talking Heads-låten «Psycho Killer» før «Catacombs» varsler mer lidelse og ødeleggelse pakket inn i musikalsk skjønnhet.
Aldridge har med dette albumet levert til bestenotering så langt i karrieren, og markert seg som en stor låtskriver. «Dream of America» er blitt et ambisiøst og sammensatt voksenalbum. Stort bedre blir det ikke i 2023, folkens.
