Plateanmeldelse: Trond Granlund – «Skogslusken» (album 2020)
Jeg satte meg ned etter trening. Trond Granlund ga ikke han ut en plate med Hans Børli tekster tidligere i år, «Skogslusken»? Jo, den må jeg jo høre. Og jeg ble sittende og sittende.
Hans Børli seiler opp som en av de store tekstforfatterne i norsk musikk de senere årene. I 2013 fikk vi den flotte plata «Av En Sliters Memoarer» der Erik Lukashaugen hadde tonesatt Hans Børli tekster. I 2018 kom det en oppfølger, «Vi Eier Skogene», enda flottere enn den første og var i mine ører én av forrige tiårs beste norske plater.
Trond Granlund platedebuterte helt tilbake i 1976 og på begynnelsen av 1980-årene var han noe nær en popstjerne i Norge. Jeg husker flotte låter som «Girl 16», «Lisa» og «Driftin’». Han beveget seg deretter over i det vi en gang kalte «roots-musikk», og etter hvert ble tekstene på norsk. Trond Granlund er født og oppvokst på Manglerud i Oslo og bor nå i Lørenskog. Er det forenlig med Hans Børli, skogens dikter, fra Eidskog?
Ja, i aller høyeste grad skal det vise seg. Granlund har tidligere sunget bynære arbeidersanger med stor troverdighet, og da er kanskje ikke veien så lang til en skogsarbeiders slit? Det er Terje Norum som her har tonesatt Børlis dikt. Han har plukket ut dikt som oppleves relevante for mennesker i dagens samfunn. Foruten Trond Granlunds stemme bidrar musikerne Knut Reiersrud, Anders Engen, Audun Erlien og Terje Norum selv. Musikere av første klasse, som bidrar til å heve plata mange hakk. Anders Engen er produsent og Mike Hartung stod for miksingen.
Plata begynner og slutter med to korte, nydelige pianoinstrumentaler med Terje Norum, med de korte betegnende titlene, «Først» og «Sist». Tekstene handler om langt mer enn skogsarbeid, men det også. Og som hos andre kunstnere tar Børli utgangspunkt i egen bakgrunn når han også løfter frem mer eksistensielle spørsmål. Vi serveres her for både morsomme og ettertenksomme sanger, gjerne i samme låt som på «Skogslusken fester» og på herlige «Lodal-kalles himmelferd». Og joda, Lodal-kalle slapp forbi St. Peter til slutt.
«Peter smilte lunt i skjegget og hans nøkkel, dreides om
«Kom da, Kalle, men ti stille med din jordegledes viser
her i himlens skjønne rom
Når en rallarsjel kan elskes av en snøkvit englemø
er det ikke rett å styrte den i mulmers røde «»
Men aller finest er «Vinternatt» og «Voggevise», begge også tonesatt med stort hell av nevnte Lukashaugen. Men for noen melodier Terje Norum har laget. Melodien til «Vinternatt» er neddempet og vakker. Den kler den vemodige teksten perfekt:
«Innunder risbjørka der vi satt
i kvitveis-lyset på bøen,
der ligger en orrfugl i fonna i natt
og blunker og hakker i snøen.
Min kjæreste, sover du?»
Jeg må også trekke frem «Tyrielden» som et høydepunkt. I det hele tatt fremstår «Skogslusken» som en sterk helhet. Granlunds rustne stemme kler materialet perfekt. Og når musikerne understøtter så nydelig som her, blir dette en plate å bli glad i. Ingen ting prangende, bare veldig fint!
