Det har vært mye prat om Father John Mistys nye skive, ”I Love You, Honnybear”, i Popklikks bringebærfargede lokaler den siste tiden. Her er et lite utdrag:

– Nå har du prata om Father John Misty i minst tre måneder. Hvorfor har du ikke skrevet om den nye skiva hans ennå, Lyttelua?

– Ble skada på ridetur i Danmark, Herman. Fullstendig ødelagt.  Fysisk og psykisk.

– Hæ, hva skjedde, mann?

– Jeg ble blåst bort da jeg skulle angripe en vindmølle. Jeg, nordens Don Quijote, ble slått i bakken av de onde kjempene.

– Que?

– Min åndelige kamp måtte bite i gresset. Min virkelighetssans ble satt på prøve. Jeg gråt i tre hele dager. Måtte sy tretti sting i lansen. Hadde det ikke vært for Father John Misty, hadde jeg trolig sittet i velursofaen til Jesus akkurat nå.

– Du hørte på skiva på sykehus i Danmark?

– Jepp! Kombinasjonen av eminent bekkenbruk, morfin og ”I Love You, Honnybear”, løftet meg opp på et høyere plan.

– Hva var det du opplevde?

– Jeg diskuterte de edleste ting med Dante og Nietzsche og gikk på do med Aristoteles. Jeg badet med kentaurer i Flegetonte og leste ridderromaner på elvebredden med Roald Amundsen og Elvis.

– Ehhh…

– Også hørte jeg på Father John Misty sammen med Beatrice.

– Beatrice?

Dama Dante lengta etter et helt liv, din noldus. Hun som sitter godt planta i himmelrosen den dagen vi vandrer inn i Paradis.

– Er det du eller morfinen som snakker?

– Dra meg i fingeren, skrotnisse.

– Hva er det med Misty som har fått deg til å gå fra konseptene?

– Han får meg til å tenke på hjembyen til mesterdetektiven Harry Bosch, Los Angeles. Laurel Canyon. Deilige melodier. Snertne tekster. The Byrds. Dynamitt-Harry. Smørbukk. Paul Simon, John Grant, Jackson Browne, Troika. Rufus Wainwright, Randy Newman.  Og Pommac, seff.

– Noen vil kanskje si at plata er litt hypa?

– Hæ, skjønner ikke spørsmålet. Har du slått deg? Hvor mange knyttnever ser du?

– Au, skjerp deg!

– Det var ikke meg, det var skjebnen. Setter du på Misty en gang til eller?

http://youtu.be/hIFrG_6fySg