Craig Finn – «We All Want the Same Thing» (2017)

Craig Finn er nok for de fleste bedre kjent som frontfigur i The Hold Steady, enn som soloartist. Det sjarmerende newyorkbandet som makter å blande hardt og mykt på en tøff og melodiøs måte.

På bandets beste album, «Boys And Girls In America», går for eksempel tankene rett som det er til artister som Bruce Springsteen og Hüsker Dü, noe kremlåter som «Struck Between Stations» og «Chill Out Tent» er førsteklasses eksempler på.

Som soloartist søker Finn mot roligere farvann. Noe som kler ham så godt at Poklikk våger påstanden at Finn på sitt tredje soloalbum, «We All Want the Same Thing», aldri har vært bedre. Når det er sagt; «Faith in the Future» (2015) og «I Need A New War» er nesten like fine.

Hovedårsaken til en slik påstand er Finns evne til å kombinere oppsiktsvekkende gode tekster med fengende og vaneskapende melodier. Bruken av elektroniske dippedutter, blåsere og strykere, tilfører dessuten albumet en variasjon og en energi som driver låtene framover.

Finn har alltid vært en god historieforteller, men på «We All Want the Same Thing» når han nye høyder.  At han fremdeles rusler rundt i det samme musikalske landskapet som Springsteen, er det ingen tvil om, men denne gangen stikker han også innom Villy Vlautin (Richmond Fountain) og Paul Westerberg (The Replacements) på veien til studioet.

Høydepunktene er mange, men låter som «Preludes», «Ninety Bucks», «God In Chicago», «Rescue Blues» og «Tangletown», er trolig et eselhode foran de andre låtene.