Hallo, Øya 2019?

Ovlov
Ovlov

Plateanmeldelse: Ovlov – «Tru»

Noen sekunder inn i «Baby Alligator» skjønner jeg at en av årets fineste rockeplater er i gang. «Tru» er Ovlovs andre album, og vi snakker støyende gitarrock fra øverste hylle. Ordentlige låter og melodier, og et vell av insisterende, huggende og deilig arrangerte gitarer bare triller ut etter hvert som godlåt etter godlåt åpenbarer seg.

Den mest opplagte referansen her må være 90-tallslegendariske Built to Spill, men da i et heftig  toppmøte med Dinosaur Jr. og My Bloody Valentine. Dette er nemlig dels avsindig bråkete, men aldri uten melodi, følelse og dynamikk.

Ovlov debuterte med albumet «Am» i 2013, som ga en viss oppmerksomhet. Bandet er sentrert rundt Steve Hartlett fra Connecticut – det har vært mange utskiftninger underveis, og bandet var i  en periode oppløst. Låtene på «Tru» skal stamme fra ulike perioder i bandets/Hartletts brokete historie.

Låter som den såre, delikate «Spright», som vekker minner om hva And You Will Know Us By The Trail of Dead utrettet på klassiske «Sources, Tags and Codes», og påfølgende «Stick», bør kunne løfte dette bandet til videre kretser, og man kan jo håpe bookingbyråer med med god smak kjenner sin besøkelsestid. Hallo, Øya 2019?

Jeg synes i alle fall Hartlett og co. på dette albumet har funnet en formel som funker bra – klassisk bråkegitarrock, men aldri likegyldig eller uinteressant. Selv om noen nikk til nevnte Dinosaur Jr. og andre helter kan bli litt opplagte, er «Tru» en herlig vitaminpille av en rockeplate.

Morten Solli
Morten Solli
Artikler: 152