Rett før jul ble Don Martin Spellemann-nominert. Nå feirer han det nye året med video til singelen «Il Dante», produsert av Tommy Tee og med Kaveh på refrenget. En video du kan se nederst i artikkelen.

Popklikk har snakket med Don Martin om «Il Dante», «Nilsen», «En Gang Romsåsgutt Alltid Romsåsgutt», Tommy Tee og bøttevis med inspirasjonskilder.

– Hva er forskjellene og likhetene mellom ”II Dante” og ”Nilsen”?

– «Nilsen» er en låt om Oslo øst og om virkeligheten i byen vår sånn jeg ser den. Det var min låt, men den ble fort alle andres fordi mange kjente seg igjen i den. Down to earth. «Il Dante» er mer en klassisk show off-rapper låt. Og den er mer komplisert enn det «Nilsen» er. Så de er ganske ulike egentlig, men det som kanskje er likt er at jeg har mange referanser, kulturelle referanser, i tekstene som man må forstå for å forstå låtene helt. Mens «Nilsen» viste seg å være en sjangeroverskridende låt, tror jeg «Il Dante» nok mer er for folk som kjenner rap.

 – Fortell litt om innspillingen av videoen til ”II Dante”.

– Videoen er laget av Kristoffer Klunk og det samme teamet som også lagde «Nilsen» og de andre videoene mine, og har egentlig vært en del av prosessen rundt hele albumet og alt vi har gjort det siste året. Kristoffer insisterte på at vi måtte ut av landet for å lage videoen, fordi han ville ha et annet visuelt uttrykk enn noe annet som var laget her før. Før vi dro fikk jeg tre forskjellige versjoner av låta fra Kristoffer hvor deler av låta gikk i fortere og saktere tempo, fram og tilbake, og en del gikk baklengs, som jeg måtte lære meg å gjøre låta i. Det er vanskeligere enn det høres ut å få noe til å høres og se riktig ut baklengs sånn at det blir riktig når man reverserer videoen. Se om du ser hvor det er.

 – Hvordan vil du beskrive musikken på ”En gang Romsåsgutt Alltid Romsåsgutt” sammenlignet med dine tidligere utgivelser?

– ”En gang Romsåsgutt Alltid Romsåsgutt” er nok det «mest meg» jeg har laget. Jeg har putta mer av meg selv i den plata her enn i noe annet jeg har gjort. Når du skal lage noe som det står bare ditt navn på, så må du stå for det og tenke igjennom det på en helt annen måte enn når du er i en gruppe. Et band har mange fordeler det også, men det er en annerledes måte å jobbe på, å framstå og å tenke på. Så man må ha mer tillitt til sine egne ideer.

 – Hvordan fungerer tingene på planeten Romsås?

– Den fungerer veldig mye som i resten av verden, bare at gravitasjonen er mot senteret. Neida. Det var en kompis av meg som beskrev Romsås som en liten planet, for som han sa, når du er liten er det som om det er hele verden. Man er mest fra Romsås av alle steder man er fra. Så var det en annen romsåsgutt som kom med ideen til coveret, og da falt det liksom på plass. Shout out til Resdegar og Ruben for det.

– Hva er favorittstedet ditt i Oslo?

– Bortsett fra Romsås, mener du? Jeg har veldig mange favorittsteder, men jeg kommer alltid tilbake til Grønland.

– Hvordan er det å samarbeide med Tommy Tee?

– Det er veldig kult. På en måte så har jeg jo jobbet en del med Tommy (som produsent for Gatas), men samtidig aldri så tett som det vi gjorde på dette albumet. Vi jobba mye, bytta beats, skrev, kastet skisser fram og tilbake. Når du skal gjøre noe kreativt sammen med noen, så er kjemien mellom dere kanskje det viktigste av alt. Uten det kan alle i rommet være så flinke de bare vil, men det kommer ikke nødvendigvis til å bli noe av det. Så Tommy er jo en jeg har vært fan av siden jeg var ungdom og respekterer veldig, men vi har også en veldig bra tone som gjør det lett å lage noe sammen. Det er viktig for meg.

– Når oppdaget du at språket og ordene var viktig for deg?

– Det er så langt tilbake i tid at jeg tror du må spørre mamma. Jeg har alltid vært opptatt av språk, forskjellige språk, ord og formuleringer. Det var en av grunnene til at jeg ble rapper. Du må være det for å være rapper.

– Hvordan vil du beskrive 2013?

– 2013 har vært et veldig kult år for meg både som artist og personlig. Mange ting som virket umulig i 2012 ble virkelighet da. Så for meg kommer nok 2013 til å stå igjen som et av de kuleste årene jeg har hatt så langt, rett bak 2012. Men det er klart at det har skjedd mye kjipt også. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er en av de mange som synes det var flaut for landet vårt å få en regjering med Frp i. Rasismen og hatet i Norge er blitt mer høylytt, og det er dumt og farlig.

 – Nevn tre album som har betydd mye for deg.

– Nas: «Illmatic». Nas er rappernes rapper og det albumet slo ned som en bombe i hele hiphop-verden. En ubestridt klassiker i så stor grad at det kan nesten ikke sammenlignes. Hvis du har en topp tre liste over klassiske hiphop-album uten å ha «Illmatic» med på lista, er det en liste man ikke kan ta seriøst. Det er hiphopens «Thriller».

Ice Cube: ”Death Certificate”. Alle albumene til NWA og de første albumene til Ice Cube (som originalt var med der) betydde mye for meg da jeg vokste opp, det var noe av det første jeg fikk tak i. Men «Death Certificate» er det beste albumet hans ikke bare fordi låtene er kule, men fordi Cube er i en krysning mellom to verdener med en fot i hver. På vinyl har skiva to sider – en «death side» og en «life side». På den ene er Ice Cube «g» og på den andre rapper han om sosial forandring. A masterpiece.

Common: ”Like Water For Chocolate”. Få rappere har klart å lage så mange og så forskjellige helhetlige album som Common. Det er vanskelig å peke på hvilket som er best, men dette er det som har satt seg mest hos meg.

– Velg mellom følgende:

– Ice Cube eller Tupac Shakur?

– Ice Cube uten tvil. Men det er nok litt en generasjonsgreie. Da jeg var kid var det knapt nok noen som var så kul som Ice Cube. 2pac kom seinere, men samtidig så er det klart at det er få andre rappere som har hatt den betydningen Pac har hatt – verden over. Det finnes noen i alle store og små byer som kan tekstene til Tupac by heart, og som føler at ingen andre enn han skjønner dem. Ice Cube er nå familiefilm skuespiller.

 – The Wire eller The Sopranos?

– Jeg digger The Wire, men den hadde ikke vært hvis ikke The Sopranos bana vei først. The Sopranos definerte en egen sjanger og The Wire og mange andre serier kom etter. Det ville ikke vært Family Guy uten Simpsons. Pluss at The Sopranos har flere episoder og et større univers.

 – Bob Dylan eller Neil Young?

– Bob Dylan skrev som få andre i hans tid.

 – Charles Dickens eller Dante Aligihieri?

– Wow. Det er vanskelig å sette de to opp mot hverandre. Jeg tror jeg må si at jeg skjønner mer av Dickens enn jeg gjør av Dante, men jeg skjønner også at Dante nok var et litterært geni i en helt egen klasse. Du leser ikke Dante uten å lese en like lang bok for å forstå hva faen det er som foregår, og det som foregår er også veldig bra. Flere lag. Jeg har kalt låta mi «Il Dante» ikke «The Dickens».

 – The Notorious B.I.G eller Eminem?

– Hm. Det er vanskelig å si hvordan Biggie ville utvikla seg hvis han var i live. Da må man nok stille de to første fra begge opp mot hverandre og late som om Eminem stoppa der. Men jeg tror nok at jeg her også må si at fundamentet er viktigere enn ornamentet på taket. Men Eminem er uansett hvordan man snur og vrir på det en av raps viktigste rappere, ikke bare fordi han skriver som få andre kan, men fordi han kan skrive om ting som få andre kan på den måten han gjør.

– Jay Z eller Neneh Cherry?

– Hahaha! Neneh Cherry? Say whut? Jay Z har solgt mer plater enn The Beatles og Elvis og klarer å holde seg på toppen av hele rapgamet i en alder av 45 år. C’mon, son! Neneh Cherry? Næne.

– Miles Davis eller John Coltrane?

– Ouff. Der tror jeg ikke det går an å velge. Jeg er vokst opp med Miles Davis, men jeg hører nok mest på Coltrane nå. Liker du is eller sjokolade, liksom. Begge deler er best.