Plateanmeldelse: Jonas Lundquist – «Dubbla Fantasier» (album, 2020)
Nå har jeg hørt på Jonas Lundquists nye album «Dubbla Fantasier» så mange ganger den siste uken at jeg definitivt har begynt å få abstinenser. Det er Lundquist både her og der dagen lang. Det tar liksom aldri slutt. Man skulle nesten tro at killen fra Göteborg har flyttet inn i livet mitt.
Men, sånn er det med meg. Jeg blir både titt og ofte fullstendig bergtatt av musikk. Det finnes knapt noe bedre i livet enn å inngå samboerskap med plater jeg setter stor pris på. Og dem er det flust av, for det lages utvilsomt mange plater som fullstendig forfører meg. Plater som dessverre ofte ikke når fram til de store massene.
Det finnes derfor neppe mange nordmenn som har hørt Jonas Lundquists musikk. Mannen har nemlig fått svært lite omtale av norsk musikkpresse. Det nærmeste han kommer oppmerksomhet her til lands, er at han var trommis i superkule Bad Cash Quartet, bandet som også bestod av Hästpojkens superduo Martin Elisson og Adam Bolméus.
Foruten å lage vidunderlig popmusikk, er Lundquist så glad i å spille tennis at han, sammen med Theodor Jensen (Broder Daniel og The Plan), har laget sin egen tennisklubb, TK Örnen, der begge jobber som tennistrenere.
En faktaopplysning som er helt underbar. Jeg kan liksom se det for meg. Theodor og Jonas, iført Fred Perry-antrekk, hengende over tennisracketene mens de diskuterer de nye låtene til Jonas.
«Dubbla Fantasier» er Lundquists fjerde, og så langt, beste album. Når det er sagt, alle platene hans fortjener oppmerksomhet. Det finnes nemlig ikke mange nordiske artister som lager bedre popmusikk enn Lundquist. Han er rett og slett en knallgod låtsnekrer.
At Lundquist kommer fra Göteborg skjønner man allerede etter cirka 10 sekunders lytting. For akkurat som Håkan Hellström, Joel Alme og Hästpojken, lager Lundquist musikk med et så sterkt Göteborg-preg at man befinner seg i Vasastaden før man vet ordet av det.
Noe som igjen betyr at mye av musikken til Hellström, Hästpojken og Lundquist definitivt har mange likhetstrekk. Slenger man inn band som Avantgardet og Florence Valentin i den samme gryta, siver duften av noe som kan minne sterkt om Jonas Lunquist sitt musikalske univers opp fra rillene.
Men, det viktigste er selvfølgelig kvaliteten på låtene, og på «Dubbla Fantasier» server Lundquist hjem samtlige låter på første forsøk. Man er som lytter sjanseløs. Det er rett og slett klin umulig ikke å la seg trollbinde av Lunquists usedvanlig melodiøse og sjarmerende poplåter.
Noe helt sikkert Joakim «Jocke» Åhlund også skal ha mye av æren for. Åhlund, som tidligere har jobbet med blant annet Håkan Hellström og Avantgardet, har nemlig bidratt både som låtskriver og produsent.
Når det gjelder låtene, er det vanskelig å vite hvor man skal begynne. Det enkleste er å begynne forfra og deretter kjøre på. Igjen og igjen. Personlige favoritter akkurat nå er vare og vakre «Utan Vittne», minst like vakre «Det du vil ha» (med Eva Dahlgren), sterkt avhengighetsskapende låter som tittelsporet, «Låter hela dagen gå», «Badbyxor» og sist, men ikke minst, ekstremt sjarmerende «Ring av eld». På sistnevnte høres det ut som The Clash, Wilmer X og Håkan Hellström har slått hodene sammen. Tverrfløyta som skjærer gjennom låta er hinsides fet, og Lundquist synger med hele seg.
Da har jeg ikke flere ord igjen. Trykk play, besøk din nærmeste platebutikk eller bestill skiva. Nå!
