Retrokick: Marty Wilson-Piper: «Nightjar» (album, 2008)
Å få besøk av gamle venner er alltid hyggelig. Og Marty er definitivt en gammel venn. Faktisk en av mine beste venner en gang på midten av 80-tallet. At jeg bare har møtt ham mellom rillene spiller liten rolle.
Marty Wilson-Piper, fra Stockport, England, var i mange år medlem av det herlige australske bandet med det sakrale navnet, The Church, før han hoppet av en gang sånn cirka 2013. En eller annen gang på 90-tallet ble musikken til kirkegjengen såpass sakral at den unge radikale herremann jeg en gang var, mistet litt av interessen. Men platene bandet ga ut på 80-tallet vil alltid bety mye både for menigheten og meg.
Sammen med Steve Kilbey var Marty Wilson-Piper kraftsentret i The Church som med sin vennlige akustiske rock sjarmerte vennene mine og meg i senk. Album som «The Blurred Crusade», «Heyday» og «Starfish» var ofte underholdningen når korkene smalt i taket. Låter som «An Unguarded Moment, «Almost With You», «Just For You» og «Under The Milky Way» ble spilt så mange ganger at de trygt kan defineres som klassikere der jeg kommer fra.
«Nightjar» er en deilig plate som vekker til livet gamle minner. Og setter fart i nye. En finurlig dimensjon med «Nightjar», som for øvrig drives fremover av myke melodier og godlynte arrangementer, er at jeg rett som det er skimter konturene av en annen gammel venn som for lengst har forsvunnet bortenfor radaren. En mann med navn Martin Stephenson som i mange år hadde the Daintees med seg på lasset. En gjeng som på 80-tallet serverte menneskeheten lekre album som «Boat To Bolivia» og «Gladsome, Humour & Blue».
Men viktigst av alt: «Nightjar» får meg til å tenke på de fine tingene i livet. Som for eksempel hengekøyer, solnedganger, en kasse med noe godt i og fredspiper. Låter som «Lullaby for the Lonely», «Feed Your Mind», «High Down Below», «The Love You Never Had» og «A Game For Loosers» fungerer dessuten utmerket som musikalsk akupunktur om man skulle være så uheldig å falle ut av hengekøya når kassa er tom.