At Monica Heldals debutalbum «Boy From The North» hylles av stort sett samtlige norske musikkjournalister, har Popklikk-redaksjonen full forståelse for. Etter å ha hørt plata ørten ganger på repeat  konstanterer vi at Heldal representerer fremtiden i norsk musikk.  Noe som selvfølgelig resultere i et et intervju med jenta som digger popklikkfavoritter som Jackson Browne, Nick Drake og Thin Lizzy.

– Hvordan vil du beskrive musikken på  «Boy From The North»?

– Denne platen er en slags miks av folk, pop og andre ting jeg er glad i. Det er låter jeg har hatt med meg siden jeg startet å skrive, helt frem til i dag. Første låta jeg noen gang skrev er faktisk på plata!

– Plukk ut to favorittlåter fra plata med begrunnelse.

 – «Follow You Anywhere» har en utrolig fin stemning, og jeg er veldig fornøyd med hvordan den ble. Det er en trist låt, men på en fin måte. «I Don’t Mind» er en rocka låt som skiller seg litt ut fra resten av skiva. Den er spilt inn live i studio med hele bandet, og det jeg sang der og da endte faktisk opp på plata!

– Hvilken av låtene var det vanskeligst å ferdigstille?

-«Tape 03». Den skulle egentlig ikke være med på plata, fordi vi ikke var helt fornøyd med resultatet i første omgang. Men produsenten min, Chris Bond, jobbet videre med den i ettertid, og etter hvert ble det en låt vi alle digget. 

– Fortell litt om innspillingen av plata.

– Jeg var på turné med Ben Howard i fjor, og da ble jeg godt kjent med Chris Bond som er produsenten og trommisen hans. Når vi begynte å lete etter produsent kom navnet hans opp, og etter det reiste vi til Devon i England hvor han har studio for å spille inn plate i januar. Vi var der i nesten to uker og fikk gjort masse, selv om det var iskaldt i låven hvor vi spilte inn plata. Men vi varmet oss masse på lokal cider. Hjemme i Oslo har vi ferdigstilt platen i litt forskjellige studio.   

– Hvordan våkner låtene til liv i hodet ditt?

– Det begynner med at jeg sitter med gitaren og jobber med forskjellige ting, og så dukker melodiene opp underveis. Jeg har ikke en fast oppskrift på hvordan jeg jobber, men som oftest starter det med en eller annen gitarfigur. 

– Du har blitt en super gitarist; når og hvorfor fikk du så dilla på gitarer?

– Jeg begynte å spille gitar da jeg var 12 år og da lærte jeg de grunnlegende tinga. Men det var først på videregående at jeg begynte å bruke mer tid på det. Av en eller annen grunn startet jeg veldig tidlig med fingerspill, så den teknikken har liksom blitt min greie.  

– Har du en favorittgitar?

– Min Gibson Blues King er min favorittgitar. Jeg liker gitarer i den størrelsen, som har en veldig tydelig lyd og som alltid er stabil og god å spille på. Det er også den gitaren jeg har skrevet flest låter på.

– Fortell litt om vinylsamlinga til faren din.

– Det er en veldig bra samling med mye musikk som jeg har tatt med meg videre!

– Hva slags musikk hørte du på i ungdomstiden?

Jeg ble veldig tidlig en musikknerd, så jeg har hørt på kickass musikk helt siden jeg var 12. Men altså, i ungdomstiden hørte jeg veldig, veldig mye på Led Zeppelin. Litt fordi jeg synes Jimmy Page var så kjekk, men mest fordi jeg syns det var utrolig bra. 

 – Hva liker du best: jobbe i studio eller spille live?

Det er to helt forskjellige ting, og jeg liker veldig godt å spille live, spesielt med fullt band. Men å jobbe knallhardt med lange dager i studio er utrolig morsomt, plutselig har man laget noe veldig fint gjennom hardt arbeid. Det er en spesiell følelse. 

– Hvilke planer har du for framtiden?

– Akkurat nå er planen å få ut denne platen, og alt det innebærer. Neste år skal jeg spille masse live, og fortsette å skrive låter. Jeg håper virkelig det går bra med denne platen, det blir utrolig morsomt å se hva som kan skje fremover!

–  Hvem er tidenes tøffeste gitarist?

– Det må bare bli Jimmy Page! 

– Nevn tre album som har betydd mye for deg :

– Nick Drakes ”Five Leaves Left”. Denne plata har betydd masse for meg. Fantastiske låter, og jeg har lært mye om åpne gitarstemminger og er veldig inspirert av gitarspillet hans. Jeg har også mange fine minner som jeg tenker på når jeg hører på denne plata. 

Led Zeppelins ”Led Zeppelin III”. Denne har jeg hørt enormt mye på. Dette er også en stor inspirasjonskilde gitarmessig, spesielt fordi det er den Zeppelinskiva som er mest folk-ish. «That’s The Way» er favorittlåten min med Zeppelin!

Jackson Brownes ”The Pretender”. Jeg har hørt mye på Jackson Browne, og hele familien min er veldig glad i ham. Jeg liker veldig godt den amerikanske feelen i denne plata, i forhold til de to andre platene. Dette er perfekt roadtripmusikk.

– Velg mellom følgende:

– The Ramones eller The Clash?

– The Clash. Dritbra hits. 

– Emmylou Harris eller Dolly Parton?

– Dolly Parton. Fantastisk nerve, og for en låtskriver. Tenk å skrive ”Jolene” og ”I Will Always Love You” da. 

– The Beach Boys eller Neil Young?

– Har absolutt nærmest forhold til Young, han er også en av mine store favoritter. 

 – Bruce Springsteen eller David Bowie?

Bruce Springsteen. Jeg elsker førsteskiva, som jeg har gjenoppdaget det siste året. 

 – Nick Cave eller Thin Lizzy?

Thin Lizzy. Et av mine favorittband som jeg har hørt ekstremt mye på.

– Rory Gallagher eller Townes Van Zandt?

– Rory Gallagher. Har nærmest forhold til han av disse to. Har hentet mye inspirasjon fra han og gitarspillet hans. 

– The Smiths eller Madonna?

The Smiths.  Jeg har ikke hørt noe særlig på verken Madonna eller The Smiths, men noen av solotingene til Morrissey er ganske kule.