PLATEANMELDELSE: White Denim: ”Corsicana Lemonade”

Det er noe helt spesielt med texasbandet White Denim. Noe som får meg til å rusle rundt i hagen og tralle mens jeg raker. Noe som røsker så hardt i meg at selv de kjedeligste ting i verden fordufter fra bevisstheten.

På sitt nye album, ”Corsicana Lemonade”, treffer de spikeren klokkerent for de av oss som ønsker at musikk skal være både tiltrekkende og utfordrende.

”Corsicana Lemonade” er litt som bikkja til naboen. En sjarmerende kjøter som virrer rundt i et rasende tempo på jakt etter trillebager, katter, ekorn og gamle damer. Alltid logrende og en smule klin kokos.

Å blande sjangre synes å være et absolutt for White Denim. Punk, jazz, pop, vestkyst, østkyst, blues, boogie, country, rock med mer veves inn i hverandre her og der og overalt.

På åpningslåta ”At Night In Dreams” høres de ut som en litt rufsete utgave av Led Zeppelin og Thin Lizzy før de i tittellåta kaster seg inn i et jazzete vestkyst-landskap tilsatt en bra dose progrock.

Den powerpop-aktige ”New Blue Feeling” er trolig noe av det mest melodiøse bandet noensinne har sluppet ut av høyttalerne. At den også sender tankene til The Beach Boys og en diger granskau er ekstremt sjarmerende. ”Let It Feel Good” (My Eagles) er deilig feelgood-country mens ”Pretty Green» er en skikkelig funky boogierocker. 

 The Allman Brothers? Little Feat? The Black Keys? Jipp, japp og yupp! 

Når softislåta ”A Place To Start” renner ut i natta, er det bare å konkludere med at ”Corsicana Lemonade” garantert kommer til å ha et ord med i laget når årets beste musikk skal oppsummeres.

Eller for å si det på en annen måte;

Om Jack White, Neil Young og gutta i Steely Dan hadde banket på døra, hadde jeg satt på ”Corsicana Lemonade” når ølen var servert.