Plateanmeldelse: Kiwi Jr. – «Cooler Returns» (album, 2021)

Indie-rockerne fra Toronto i Canada returnerer et knapt år etter pang-debuten «Football Money» med «Cooler Returns». Bandet er litt eldre, plateselskapet av de mer etablerte på indie-scenen (klassiske Sub Pop) og lydpaletten er blitt anelsen rikere.

Hva betyr det egentlig? De småskurrete gitarene og catchy melodiene er de samme også denne gangen, men band–sjef Jeremy Gaudet og kompisene har lagt til et piano her og et «dylansk» munnspill der. Slik blir «Cooler Returns» litt mer å bite over, der debuten var av det meget umiddelbare slaget.

Denne gangen måtte jeg spille Kiwi Jrs indie-rock med godlåtne jangle-tendenser en del flere ganger før den virkelig satt. Ved de første gjennomlyttingene fløt det litt i hverandre, men så, til slutt på en av de daglige corona-turene, da satt den!

For her er det mye å glede seg over for de av oss som liker vår 80-talls jangle-pop og post-punk og 90-tallsindien slik vi kjenner den fra et band som Pavement. De trekkes gjerne fram som et typisk referansepunkt når det gjelder Kiwi Jr., og ja, Gaudets vokalstil minner ikke så rent lite om Stephen Malkmus.

Tekstene er også smått kryptiske i «Pavement»-skolen og fulle av minneverdige one-linere. Samtidig er nok Gaudet anelsen mer kritisk i sine betraktninger om det politiske klimaet i verden, evinnelige debatter om debatter, overlegne kunststudenter eller «sports jocken» som sentral i amerikansk skolekultur.

Det som er sikkert: Her er det nok melodiske hooks, allsangvennlige refrenger og gitarskurr til å holde på interessen til Popklikks utskremte indie-connoiseur. Vi får blant annet post-punk og «call-response» refreng i «Undecided Voters», lett køntrifisert indie-pop i nydelige «Only Here For A Haircut», Fugazi-stuk med innlagt folky munnspill i «Omaha» og lettere gitar-pop i smått fantastiske «Nashville Wedding».

Når de avslutter med det som kanskje er platas beste låt i power pop-perlen «Waiting In Line», så må det sies allerede nå: Dere kommer høyt på årsbestelista i 2021, Kiwi Jr.! Om dere bare klarer å unngå profetien fra «Nashville Wedding» da: «I wanna hold the minister’s hand / strangle the jangle pop band»…

Med Kiwi Jr. lever den litt slække indie-rocken i beste velgående, la oss håpe det fortsetter noen album til!