Hinsides frelst

Paddy
Paddy

Absolutt obligatorisk før du dauer (8). Popklikk hjelper deg til et bedre liv.

La oss forandre verden, folkens!
La oss forandre verden, folkens!

Prefab Sprouts «Let’s Change The World With Music» fra 2009, er hinsides det meste du har hørt. De fleste av tekstene oppleves i utgangspunktet så klisjéaktige og naive at jeg forundres over at jeg ikke putter dem i kurven merket «patetisk visvas».

Men heldigvis lar jeg meg fremdeles rive med av Paddys McAloons uhyre følsomme og romantiske ferd hinsides alt og alle. Jeg lar meg rive med av tekster som ønsker å formidle musikkens sublime og helende krefter med referanser til både Gud, Jesus, St. Peter, Mozart og Romeo og Julie. Noe som i 99 av 100 tilfeller ville fått meg til rygge forlengs.

Men vips, så sitter jeg og lytter til akkurat det ene albumet der musikken taler sitt eget språk på en så overbevisende måte at selv fornuften møter seg selv i døra. Musikk som så dagens lys for 17 år siden. Noe som i seg selv er smått utrolig med tanke på hvor bra denne plata er.

Låtene på «Let’s Change The World With Music», som best kan beskrives som en salig blanding av soul, pop og gospel, er nemlig så forførende, iørefallende og eksplisitt prefabsprout’ske at svimmelheten nesten tar overhånd. Du vet, den deilige svimmelheten som nå og da får deg til å lette noen centimeter over bakken. Eller for å si det med Paddy: Music is a princess, I’m just a boy in rags.

Jeg husker at jeg først falt for låter som «Let There Be Music», «Ride», «Music Is A Princess», «Earth: The Story So Far» og «Last Of The Great Romantics», men alle sporene på «Let’s Change The World With Music» er med på fargelegge Paddys storslåtte stjernehimmel.

Hvorvidt musikk kan frelse verden er heller tvilsomt. Men at jeg er helfrelst på Prefab Sprout hersker det ingen tvil om. Jeg ruller en terning med oppsiktsvekkende mange øyne, neglisjerer eventuelle innvendinger mot 80-talls soundet og overlater ordet til Paddy selv:

My poor heart was heavy, my poor heart was stone
Then I heard them, they were angels
And they were singing
«you’re not alone, there is a peace (peace) you’ve never known»

Tja, hvorfor ikke?

Espen A. Amundsen
Espen A. Amundsen

Idéhistoriker og tidligere musikkredaktør i ABC Nyheter.

Artikler: 1759