Hipp hurra for Pogo Pops

Bergensbandet Pogo Pops feirer i disse dager både 25-års jubileum og utgivelsen av sitt nye album,«Darling Emm, Northern Girl». Et album bestående av deilig poprock som har fått mange kritikere til å løfte på hatten og smile bredt.

Popklikk har snakket med gitaristen i bandet, Viggo Krüger.

– Hvordan oppleves det å feire 25-års jubileum som band?

– Vi koser oss med det. Vi har ikke hatt kake ennå, men det kommer. Det er god stemning på spillejobber og publikum fra flere generasjoner er med å feire.

– Hvordan vil du beskrive musikken dere lager. Har dere forandret dere mye siden oppstarten i 1987?

– Pogo Pops har flere sider. For å nevne noen; vi har en poppete, melodiøs side og en litt mer bråkete rockeside. Vi trives like godt med begge. Det er helheten som teller.

– Plukk ut to favorittlåter fra «Darling Emm, Northern Girl».

– Vanskelig spørsmål det der, er dette et lurespørsmål? Vi krangler innad i bandet om hvilke som er best, så det er vanskelig å si noe generelt her.

– Hvordan har det vært å jobbe med Yngve Sætre?

– Det er en flott opplevelse å arbeide med Yngve. Når vi arbeider med Yngve er han ofte i rollen som den strenge. Låtene og ideene våre må gjennom nåløyet før det blir noe av. Han er på en måte som det fjerde medlemmet i bandet og kommer ofte med ideer til hvordan ting skal løses. Yngve har mange sterke sider, en av dem er at han er utrolig tålmodig, en egenskap noen av oss andre mangler litt kan du si.

– For nyinnvidde; hva er bakgrunnen for bandnavnet?

– Bandnavnet er et forsøk på å beskrive musikken vi spiller, en form for energisk popmusikk. Pogo er hentet fra punken, en dans der det handler om å sprette opp og ned foran scenen. Pop er som mange vet en forkortelse for populærmusikk.

– Hvorfor begynte dere å lage musikk sammen?

– Vi fant tidlig ut at vi skjønte hverandre musikalsk bedre enn andre vi spilte med på den tiden. Da vi startet opp som sekstenåringer, var det magisk å oppdage den elektriske kjemien som oppstod i kryssilden mellom bass, trommer og gitar. Den samme magien som gjorde at vi først ble et band gjør at vi fortsatt er et band.

– Har dere noen gang vært «big in Japan»?

– Det er vel heller mer riktig å si at vi var medium store i Japan. Vi spilte på klubber med plass til cirka 600 til 800 publikummere. Vi hadde fanklubb og egne merchandiceprodukter.

– Har dere mange låter i skrivebordsskuffen?

– Ja. Noen bør bli liggende der, mens andre kommer frem etter hvert. Det å skrive låter kan være en langvarig prosess. På den siste platen dukket det frem ideer som var opp til ti år gamle.

– Hvilke forventninger har dere til turneen i høst?

– Vi gjør ikke en full turne, men en rekke spredte jobber. Vi har allerede gjort Bergen og Oslo.

– Tre beste album gjennom tidene?

– Vi krangler for mye om dette temaet til å kunne svare adekvat.

– Hva heter Norges beste album gjennom tidene?

– Det står mellom The Aller Værste!s «Materialtretthet» og DePress’ «Block to Block». Tror vi sier uavgjort. Perioden disse platene ble spilt inn er en meget spennende periode i norsk rocks historie.

– Beste konsertopplevelse?

– Prince i Vestlandshallen, Bergen, 2010

– Hva ville dere spurt Paul McCartney om hvis dere hadde ham til bords?

– Vi ville spurt ham hvordan det var å samarbeide med John Lennon.

– Hvilke planer har dere for fremtiden?

– Pogo Pops fortsetter inn i fremtiden, vi kan ikke stoppe dette toget nå. Det blir nye spillejobber og helt sikker en ny plate om noen år.

Espen A. Amundsen
Espen A. Amundsen

Idéhistoriker og tidligere musikkredaktør i ABC Nyheter.

Artikler: 1759