Retrokick: «Cosmic Empire» /«Run of the Mill» (singel, juli 2021)/«Early Takes Vol. 1» (album, 2012)
Om du noen gang – på noe vis – har reflektert over hvordan «All Things Must Pass» ville vært uten Phil Spectors klangfyllte lydbilde – så kommer femtiårs-jubilieumsversjonen senere i sommer. Den vil vi nok gi flere svar på dette. Men allerede nå finner du «Cosmic Empire» og en særlig kul versjon av «Run of the Mill» fra dette prosjektet på strømmetjenestene. Kunne det faktisk blitt en ganske annerledes plate?
I 2012 ble vi introdusert for «Early Takes» som samlet tidlige Harrison-låter innspilt i hjemmestudio. Her nærmer vi oss også spørsmålet i innledningen på en rimelig god måte. Samtidig er disse demoinnspillingene spennende i seg selv. «My Sweet Lord» mangler den velkjente gitarfiguren i starten. Låta høres på ingen måte ferdig ut, men lydmessig anes et klart slektskap til Lennons sanger på «Plastic Ono Band».
På «EarlyTakes» sitter vi som lyttende fluer på veggen hjemme hos George. For fluer med store ører; er dette et godt sted å være; Mot slutten av «Awaiting On You All» utbryter en opprømt og glad Harrison; «Well, that was that then, it’s finished!» Det tok meg nesten helt voksenliv å skjønne hva den sangen handler om.
«Run Of The Mill» i helakustisk tapning er ren vellyd. Det er en sjelfullhet og kraft i disse sangene, som senere nesten ble borte under slørene av gitarer, trommer og klang. Det yrer av glede å høre «Behind That Locked Door» og «I’d Have You Anytime» på denne måten. Tittellåta er rå og rørende, og for en fantastisk sang det er! Som om ikke dette er nok; her er fine coverlåter også. Tolkningen av «Mama You’ve Been On My Mind» er som en rød rubin som skinner gjennomsiktig i sollyset. Av nyere dato finner vi en flott hyllest til Everly Brothers med «Let It Be Me» Det er en sang som burde være obligatorisk i ethvert bryllup – og gjerne i denne versjonen.
Til slutt kommer «The Light That Has Lighted The World» Den hører hjemme på det som jeg synes er det beste Harrison albumet; «Living In The Material World». Det var aldri noen tvil om Harrisons dype spiritualitet, som han muligens flagget noe i overkant. Men han hadde i kraft av sin posisjon en unik mulighet til å være en formidler. Den tok han også. Til det fulle.
Det var en sommer for lenge siden. Jeg besøkte en venn som kom fra ganske fattige kår. Faren jobbet på fabrikken som eide det lille huset de bodde i. Jeg ble tatt imot og ønsket velkommen med en hjertevarme som fremdeles berører meg. I stuen spilte radioen «Give Me Love, Give Me Peace On Earth» mens de to søstrene i huset utforsket søte og sjarmerende måter å bli kjent med meg på. Det var som om å komme hjem og på samme tid; være på reise langt hjemmefra – slik en spiral både trekker seg innover og beveger seg utover.
