Ikke all verden på musikkfronten, i hvert fall! Med unntak av noen gromme album, som allerede er anmeldt på Popklikk, var januar en litt skuffende måned. Når det er sagt, den som leter finner, og her er litt av fangsten:
Ulf Lundell: «Skisser»
En overraskende nyhet som dukket opp for noen uker siden, var at Ulf Lundell hadde lagt ut 34 nye skisser/låter på hjemmesiden sin. Noe som resulterte i at Popklikk, som alltid har hatt Uffe langt oppe på lista, tok en digital spurt rett til mesterens hjemmeside.
Etter en kjapp gjennomlytting, vi kom cirka halvveis, konkluderte vi med at dette lover godt, men at skissene må løftes noen hakk før de slippes gjennom kvalitetskontrollen. Noe som sikkert også kommer til å skje. Det er tross alt fem år siden Lundell slapp sitt forrige album, «Trunk».
John Bramwell: «Leave Alone The Empty Spaces»
Det slo ned som lyn i bar overkropp da vi for kort tid siden oppdaget at britiske I Am Kloot hadde lagt instrumentene på hylla. Da vi noen få minutter senere oppdaget at bandets frontfigur, John Bramwell, akkurat hadde sluppet sitt første soloalbum, steg håpet.
Et håp som forvandlet seg til lettelse etter å ha hørt «Leave Alone The Empty Spaces». Noe den lavmælte produksjonen, der akustiske instrumenter og lettbente strykere styrer showet, skal ha mye av æren for. Der andre tar i bruk krølltang, nøyer nemlig Bramwell seg med vannkjemmet hår og sideskill.
At både Bramwells særegne stemme og tematikken i låtene, sender tankene til I Am Kloot, er selvfølgelig storveis. Den lille, store forskjellen ligger først og fremst i den nøkterne produksjonen. En nøkternhet som nå og da får oss til å tenke på Nick Drake, en artist som har satt evige spor i musikkhistorien.
Belle & Sebastian: «How To Solve Our Human Problems (part 2)»
Etter 22 år i musikkmanesjen (tenk det!), fortsetter skotske Belle & Sebastian å lage musikk som sender oss inn i kosekroken. Med Stuart Murdock i spissen byr bandet nok en gang på svært iørefallende poplåter med tidvis svært stilige og følsomme tekster.
Det kan høres ut som om «How To Solve Our Human Problems (part 2)», den andre av i alt tre EP’er som ble sluppet i perioden november/februar 2017/2018, har hentet mye inspirasjon fra britisk popmusikk sånn cirka 1969-1977. At vi dessuten et øyeblikk trodde at «Cornflakes» var en ny Jarvis Cocker låt, ga oss et aldri så lite kick.
Selvom «I’ll Be Your Pilot» og «A Plague On Other Boys» hopper høyest, har alle de fem låtene mye å by på. Så mye at vi opptil flere ganger begynte å tenke på bandets beste album, «The Life Pursuit».
Helgen skal brukes til å lytte på «Part 3», som ble sluppet i dag.
Ron Pope: «Worktapes»
Dette minialbumet har grodd fast i Popklikks lokaler. Det nekter rett og slett å flytte ut av hodene til enkelte i redaksjonen. Popes blanding av melodiøs rock krydret med tidvis store doser soul og americana, er som skapt for individer som drømmer om å vandre rundt blant klapperslanger iført en gigantisk cowboyhatt.
Låtene, som tar utgangspunkt i sju polaroidbilder, forteller historier fra den amerikanske drømmen, og sneier innom temaer som High School, barstoler og Texas. Platas største styrke er den melodiøse kraften som renner gjennom låtene. En kraft, som godt hjulpet av både blåsere, munnspill og tangenter, hugger seg fast.
Platas to beste spor, «Figure It Out» og «Master Plan», er så attraktive og godlynte at de når som helst hadde klart å smyge seg inn i katalogen til artister som Bruce Springsteen, Jason Isbell, Little Feat eller Tom Petty.
Så det så!
