Plateanmeldelse (Retro): Elvis Costello – «Trust» (album, 1981)

«Trust» er utvilsomt et av Elvis Costellos mest underkjente album. Kanskje ikke så rart med tanke på at den ble født i kjølvannet av «My Aim Is True», «This Year’s Model», Armed Forces» og «Get Happy». Fire album som kan ta pusten fra alle og en hver. Sånn sett er «Trust» muligens en nedtur, vel og merke en av musikkhistoriens aller minste nedturer.

At «Trust» kommer øverst på pallen når Lyttelua ramser opp sine favorittalbum av og med Elvis Costello, også kjent som Declan Patrick MacManus, bør ikke overraske noen. Faktum er at «Trust» er Lytteluas musikksmak destillert i et nøtteskall innsmurt i glinsende pommacolje. For, mine damer og herre, sammensetningen av Costello, Nick Lowe, Glenn Tilbrook og Martin Belmont er ifølge den patetiske lille luefanten uslåelig.

For ordens skyld; etter Luas mening er:

– Nick Lowe tidenes kulest mann, produsent og artist.

– Glenn Tilbrook verdens beste vokalist. Tilbrook som, sammen med Chris Difford, styrer skute i en av Luas absolutte favorittband, Squeeze.

– Martin Belmont en av tidenes mest undervurderte gitarister. Belmont som er mest kjent som gitarist i Graham Parker And The Rumor som ga ut to fantastiske album i 1976, «Howlin’ Wind» og «Heat Treatment», produsert av han dere vet.

Det finnes et hav av gode låter på «Trust». «Clubland», «You’ll Never Be A Man», «Luxembourg», «Watch Your Step», «New Lace Sleeves», «From A Whisper To A Screem», «Different Finger» og «White Knuckles» holder så høy klasse at tiden hopper over et par slag når musikken renner ut av høytalerne. Selv sanden i timeglasset må stoppe opp og gni seg i øynene når «Trust» åpner kjeften.