Plateanmeldelse: boygenius – «the record» (album, 2023)

Da boygenius så smått begynte å gi lyd fra seg tidligere i år ble forventningene skrudd på maks, og Popklikk skrev følgende: «Julien Baker, Phoebe Bridgers, og Lucy Dacus; Sammen er de dynamitt, under det smått geniale navnet boygenius. Til tross for at dette er sideprosjektet til de tre damene, er det ikke noe b-materiale vi får servert her. boygenius ga også ut den mindre produserte, men kritikerroste, selvtitulerte EP’en i 2018. På EP’en får vi tre kjappe låter, hverken mer eller mindre. Først ut er den heftige, rocka «$20». Låten er som en flaske bourbon i musikalsk form. «Emily I’m Sorry» er klassisk Phoebe Bridgers, og står ikke tilbake for noen av låtene hun har med på soloskivene. Den glimrende sistelåten, «True Blue», er i hovedsak Dacus’ verk, og også skivas mest stemningsfulle øyeblikk».

På fullengderen får vi servert mer av godsakene. Åpningstonene på «Cool About It» er en nydelig homage til Paul Simons «The Boxer», så åpenbart at han faktisk er kreditert som låtskriver. Skivas definitive høydepunkt er likevel låt nummer seks, «Not Strong Enough», hvor samspillet mellom de tre damene virkelig kommer til sin rett.

Låten har alt, en skikkelig innertier av en indierocker, med den klassiske åpningslinja: / Black hole opened in the kitchen / Every clock’s a different time / It would only take the energy to fix it / I don’t know why I am /

«Leonard Cohen» er en fin fortelling om betydningen av den store mannens sanger. Låtene holder høy standard hele veien, men i tillegg til de allerede nevnte sporene må «Satanist» og «Anti-Curse» nevnes spesielt.

Phoebe Bridgers stråler som vanlig, også i selskap med Dacus og Baker. Bridgers får også runde av plata på det mest følsomme vis med «Letter To An Old Poet». boygenius er et mer enn kjærkomment tilskudd til den amerikanske musikkscenen. Undertegnede er i hvert fall fan.