Mens kona og babyen lå og sov spilte Erlend Ropstad inn låter på gjesterommet. Resultatet er den intime platen «Hva om det ikke er sånn som du tror at det er». Godsaken har release i dag og har allerede høstet flotte kritikker.

Popklikk slo selvsagt av en prat med Erlend om de viktigste tingene innen popkultur med Ropstad.

-Hva kan du fortelle oss om det nye albumet?
– Jeg har gjort nesten alt selv, spilt det inn selv og skrevet på norsk for første gang. For meg er hvert album jeg gir ut som et veiskille, en oppsummering av livet på snaue 40 minutter hvor jeg ser meg tilbake, til siden og litt fremover, ispedd masse jug. Denne gangen har jeg sett meg mye tilbake.

Lytt til smakebiter fra platen her:

– Kan du velge ut en av låtene fra albumet som ligger hjertet ditt nærmest og fortelle oss hvorfor?
– ”Tenkte æ sku’si no” stammer fra den første setningen jeg skrev en gang på det som skulle bli en sang på norsk. Setningen/strofen: ”hver gang æ gikk forbi ho, så tenkte æ æ sku’si no, æ tenkte æ sku si noe” –har vært med meg i 6-7 år.

– Hva er den største forskjellen på å synge på norsk i forhold til engelsk?
– Forskjellen å synge på norsk er at folk ”catcher” (finner ikke et bra norsk ord for dette, ironisk nok) innholdet med en gang. Jeg måtte også ta noen runder med språket og dialekten min, som er ganske utvanna, og ikke finnes det så mange referanser på sørlandsk populærmusikk heller, som jeg kunne høre på.

– Hvorfor begynte du å lage musikk?
– Escape (Igjen! Rart jeg ikke finner et norsk ord). Da jeg som liten satte meg ned ved et piano, eller med en gitar eller fiolin, så forsvant jeg til et annet sted som jeg likte godt å være.

– Hva gjør deg kreativ?
– Store endringer i livet.

– Hva slags musikk hørte du på i ungdomstiden?
– Springsteen, The Beatles. Noe metall på slutten av 80-tallet, mest for å passe inn, men noe av det var jo tøft. Tidlig 90-tall var en mørk-mørk-mørk fusion-jazz periode. Den er jeg ikke stolt av. Grungen redda meg ut av det .

– Hvilken bok var viktigst for deg i ungdomstiden?
– Beatles, Lars Saabye Christensen. Den første boka jeg leste hele på en gang. Jeg satt i en saccosekk da det skjedde. Etterpå fikk jeg meg sånne Harry Potter-briller. De har jeg enda. Jeg er overbevist om at den leseøkta med Beatles ødela synet mitt.

– Hva leser du nå?
– Albert Åberg. Og Rocky.

– Hvem er tidenes mest underkjente artist?
-Teitur? Nei, jeg vet ikke. Kanskje John Lennon. Kanskje jeg bare mener det fordi folk maser så mye om Paul McCartney her til lands.

– Hva er tidenes beste norske album?
– Heidersmenn. Tror jeg. Det føles sånn.

– Hva er din beste konsertopplevelse noensinne?
– Delt første plass mellom PJ Harvey og White Stripes, begge på Quartfestivalen. Jeg var fotograf ved scenekanten og ”sucked it all in” og Gillian Welch og David Rawling på Rockefeller i fjor. Også på en delt førsteplass, tror jeg, havner Ryan Adams i Drammen teater i fjor. Sjukt bra konsert. Jeg kan ikke gå for langt tilbake, jeg glemmer hvor bra ting var etter noen år.

– Tønes eller Bjella?
– Bjella. Heidersmenn er (en av) tidenes beste norske album. Nydelig laget, nydelig skrevet. Ikke at Tønes er dårlig, men Heidersmenn sjokkerte meg på samme måte som St. Thomas i sin tid gjorde. Jeg fikk en ”ah…sånn kan det selvsagt gjøres”-opplevelse av den.

– Springsteen eller Dylan?
– Springsteen. Jeg er en Springsteen-mann. Lærte alle tekstene til Born in the USA-plata som 10-åring. Dansa og sang på rommet til Dancing in the Dark og hadde The Boss-plakater og The Boss-ryggmerke (true story!) på dongerivesten på barneskolen. Sikkert i 6. klasse. Han var tøffere enn puddelrockerne, det visste jeg. Når det gjelder Dylan vs Springsteens tekster, er det lett å falle ned på Dylan som mesteren, han som startet det hele, men jeg elsker Springsteen sine karakterer mer. Historiene og bildene til Springsteen er den beste musikklyrikken jeg kan tenke meg.

– Renberg eller Knausgård?
– Knausgård.

– Olava eller Sundfør?
– Sundfør. En av våre største artister gjennom tidene.

– Beach Boys eller Beatles?
– Utrolig lett spørsmål. Jeg har faktisk alltid synes at Beach Boys er et dødsirriterende band.

– Thåstrøm eller Sundstrøm?
– Her har jeg lyst til å si begge. Dagens vanskeligste. Ender med Thåstrøm. Elsker alvoret i Thåstrøm. Det er for mye humor i musikk. Også i min. Thåstrøm vinner denne fordi han skrev ”Fanfanfan”, og det har ikke Sundstrøm gjort.

– Dolly Parton eller Emmylou Harris?
– Emmylou Harris. For å være verdens nydligste duettpartner. Helt fra Gram til Bright Eyes og Ryan Adams. Nydelig. Takk, Emmylou.

– Sopranos eller The Wire?
– How I met your mother.