Plateanmeldelse: The Needs – «You Need The Needs» (album)

Bendik Brænne altså. Fra country-rock, via samarbeid med Daniel Romano, til den smått fantastiske soveromspop-platen «Benedictionary» (2018) og nå fuzz-pop, pop-punk og power pop!

The Needs består av nevnte Brænne og musikerkollegene Maciek Ofstad (Kvelertak), Nils-Jørgen Nilsen (Honningbarna) og Knut-Oscar Nymo (Oslo Ess). Ja, og broren til Bendik, Mattis Brænne. Her måtte Popklikk google, vi innrømmer glatt det: Mattis har skrevet låter med Bendik tidligere og jobber etter det vi kan skjønne med nevrobiologi. Her er det med andre ord en skikkelig norsk supergruppe på gang! Rockere og vitenskapsfolk i skjønn forening.

Og kanskje akkurat dette kan gjenkjennes i The Needs’ debutplate? Den er kort, konsis og kommer raskt til poenget, som all god rock og ypperlige fagfellesvurderte artikler…

«You Need The Needs» er herlig ukomplisert pop-punk med et par tendenser mot en slags powerpop. De tolv låtene tar ikke mer enn 26 minutter. Pang, så kan du spille den en gang til!

For dette er ganske uimotståelig og fengende saker. De tighte riffene dominerer, Brænne synger med litt mer pondus enn på soloplatene, og rytmeseksjonen er tight som et velpolert amerikansk pop-punkband med en hit eller to på listene.

«Summerbore» er det åpenbare valget som åpningslåt. Et råsterkt nummer, som oppsummerer platens sound på fortreffelig vis. Harde punke-gitarer, driv med det der kicket som pop-punken krever og jaggu får vi ikke en sugende solo også. «I Regret It» er den lengste låta og klokker inn på 3.15. En låt om det jeg tror er følelsen av et slags permanent utenforskap og behovet for bare å komme seg unna, et behov både barn, ungdom og voksne kan kjenne på.

Hører vi noen ekko av midtvest-amerikanske helter som The Replacements og Hüsker Dü i en låt som «I’m Doing Fine»? Kanskje. Det er i hvert fall en herlig drivende låt som drar tempoet ned et bittelite hakk. Enda litt lenger ned går The Needs i «Hey Wake Up», en mid-tempo gitarpop-låt som skapt for lange sommerkvelder. En favoritt hos Popklikk allerede.

«She’ll Never Know» og «Do You Think» går begge godt under to-minuttersmerket, her er det pop-punken som sitter i førersetet. «I Believe in Sunday/Someday» med sine «hey hey» og catchy refreng er dømt til å bli en live-favoritt.

The Needs avslutter med to kjempelåter. Først kommer «First to Go» som er nærmest det uttrykket Brænne har hatt på egne soloplater. En litt mer poppa låt, med synth og litt mindre trøkk. En finfin låt og et velkomment avbrekk fra de andre, mer direkte låtene. Til slutt serverer Oslo-bandet «Stay at Home Friend» som kanskje er platas beste. En kombinasjon av alt det beste plata består av. Skurrete, men konsise gitarer, trøkk i trommene og en smittende melodi!

Ja, du trenger The Needs!