Plateanmeldelse: Jørund Vålandsmyr & Menigheten – «Hvite dager, mørke kvelder» (album 2020)

Omtrent slik høres det ut når den sjangerblinde hobbyskribenten prater med Jørund Vålandsmyr fra Jørund Vålandsmyr & Menigheten, spellemannvinner for fjorårets beste countryalbum, «Til dere som er lykkelige», i klassen country. En plate jeg for sikkerhets skyld plasserte et sted i grenselandet mellom rock og visesang. Jørund var allerede i gang med å strekke strikken etter å ha vært frontfigur i den mer renskårne countrygruppa Country Heroes: For Menigheten var det naturlig å gå fra den renskårne countrylåten «Hjerterått» til den psykedeliske rockeren «To kalde steinheller». Gitarene gikk gjerne på utflukter slik vi kjenner fra blant andre Jonathan Wilson.

På den nye plata til Jørund Vålandsmyr & Menigheten, «Hvite dager, mørke kvelder», utvides det musikalske universet ytterligere fra pop og Bruce Springsteen-rock til musikk mer ala Joakim Thåstrøm og tysk industrirock.  Jørund selv spillergitar med mer selvtillit enn tidligere. Hans autoritet som sanger av toppklasse har det aldri vært tvil om.

Med seg har han sjefsgitaristen Jørn Raknes som også spiller lap steel og sag, Hans Wagner på bass, Finn Håkon Werner Borgi på slaginstrumenter, Ole Øvstedal på keyboards, drone og elektrisk sitar og Silje Høgevold (Huleboer) korer. Et svært godt sammensatt lag som gir bandet Menigheten gode muligheter til å ta de musikalske krumspringene og utfluktene som måtte passe, og heldigvis passer det ganske ofte. Albumet er produsert av Ole & Silje Huleboer i The Chaka Kahn studio, noe som kan ha bidratt til det utvidede musikalske landskapet.

Jørund Vålandsmyr har laget musikken, og arrangementene har blitt til i fellesskap etter prøving og feiling i studio. Men man kommer ikke unna tekstene til Jørund Vålandsmyr; de er skrevet i samarbeid med poeten Bernhard Vigen. Tittelen på forrige album var ikke direkte oppløftende, og man kan trygt si at det er mer av samme slaget her. Første låten «#utbyttbar» er en god åpningslåt, men de spiller ikke med dette ut platas beste kort med en gang. Ved gjentatte gangers lytting har den dog stadig mer å by på, og i likhet med flere andre låter har den herlige musikalske krumspring. Den åpner basspreget før tekstlinjen «Kjente på sorgen du óg//Har du ikke blitt for lykkelig nå», og tonen, eller rettere sagt tekstuniverset, er satt.

Neste låt er den tilsynelatende glade poplåten «Du vet», en låt som Jørund selv sier har en del musikalsk til felles med tidlig Sven Ingvars. Selv om tekstene ligger i et noe annet landskap for å si det forsiktig. Og vi får herlig gitarstøy underveis.

«Alt som du fjerna er satt tilbake
Selv om jeg ville ha deg var det best du gikk fra meg
jeg blir ikke herda hvor enn jeg går nå
Vil prøve ut hvor dypt jeg kan stå»

Og akkurat det er kanskje ikke ukjent for mange kunstnere. Jeg har ikke tenkt til å gå gjennom alle låtene på albumet. Du kan sjekke dem ut selv og finne din personlige favoritt. Kanskje ender du opp med de flotte «Stengt opp i et hjørne» eller «Verkesteder». Flotte, storslåtte, utforskende og hardtslående låter. En fest å høre på! «Verkesteder», ja. Det finnes flere låter med kreative, hadde nær sagt artige, titler: «Bluesomsorg», den fengende singelen, «Selvmedlidenintensivering» –skrev jeg det riktig nå, tro?

Én av mine favoritter her er den nydelige balladen «Algendetak», med megetsigende linjer som dette: «Var så mye jeg skulle ønske vi kunne dele//men det vi så, så vi egentlig alene». Jørund selv mente de hadde nok ballader og forsøkte å lage den hardere. De likte den akustiske versjonen best, men Jørund utelukker ikke at den hardere versjonen blir gitt ut seinere i en eller annen sammenheng. Som Jørund sier, en låt som passer utmerket til coveret: stille, kaldt og litt angstfylt.

«Rekvedstund» er en låt jeg strevde litt med å få på plass i mitt hode før den satt, og det samme kan ha vært tilfellet for Jørund og Menigheten:

Man skriver gjerne at dette er artistens beste plate så langt, og selv om Jørund & Menigheten vant Spellemann for forrige album, er nok denne enda bedre. Om de igjen blir nominert til Spellemann og skulle få en pris, er det dermed mer enn fortjent, men finn enn annen pris enn countryprisen!

Plata avsluttes på beste mulige måte med den vare «Å redigere bort livet». Fantastisk tekst, selvransakende fra protagonisten:

«Skal klore meg gjennom detta livet
Det aller siste noensinne
Du ville så gjerne ha meg med
Men du vet vi hadde styrt hverandre ned»

Da jeg snakket med Jørund, skulle han spille på Bastard Bar i Tromsø senere på kvelden. Releasekonserten for det nye albumet på Rockefeller i Oslo er flyttet til 9. februar. Jørund & Menigheten lager en liten film som kommer før jul. Allerede i februar går de i studio for å spille inn ett nytt album. Man kan trygt si at kreativiteten blomstrer for Jørund Vålandsmyr & Menigheten!