Amerikanske Blue Öyster Cult (BOC) fra Long Island er et band forbundet med mystikk, psykedelia, MC-kultur, sci-fi, forbudte stoffer og konspirasjonsteorier. Det fascinerer Øystein Sørensen.
Det begynner så smått å tynnes i rekkene etter at bandet fant sammen til 40 årsjubileet i 2012. To av de til sammen seks medlemmene er nå vandret inn i evigheten. Like etter sommeren opptrådte legendene for aller første gang i Norge. Det var Drammen og Union scene som fikk æren av å være vertskap for Eric Bloom, Buck Dharma og resten av BOC.
Historiker Øystein Sørensen, som både er svak for artister fra den litt hardere delen av rockesfæren, samt hver fotballsesong kaster bort altfor mange timer med frustrasjoner på varme spurver fra Nord-London, er en ihuga fan av Blue Öyster Cult.
Både Popklikk og historikeren var til stede i Drammen under BOCs debutkonsert i Norge.
Popklikk har tatt en prat med Sørensen, som profesjonelt har spesialisert seg på norsk nasjonal identitet, nasjonalsosialisme og totalitære politiske ideologier. Han er stadig fascinert av historien bak albumet Imaginos (1988), et album som nylig avdøde Sandy Pearlman stod bak. Pearlman var mentoren i bandet, skrev mange av tekstene og var fødselshjelper fra bandets første utgave i 1967 som gikk under navnet Soft White Underbelly (inspirert av en tale av Winston Churchill).
Pearlman ble regnet for å være bandets «sjette medlem» og var til tider ganske frittalende. Han sammenliknes med gonzoforfatter Hunter S. Thompson og blir også ansett som en av pionerene innen musikkjournalistikken gjennom bidragene i musikkmagasinet Crawdaddy.
Men det var brødrene Albert og Joe Bouchard, Eric Bloom, Donald «Buck Dharma» Roeser og Allen Lanier som utgjorde originalbesetningen. Sistnevnte var med på gjenforeningen i 2012, men døde ett år senere.
For Øystein Sørensen ble konserten i Drammen en stor opptur.
Har du sett Blue Öyster Cult andre steder enn i Norge?
– Jeg har sett dem live bare én gang tidligere – i München i 1989. Den turneen var i forlengelsen av albumet Imaginos, og ettersom jeg anså (og anser) det albumet for å være et stort mesterverk, sørget jeg for å legge et lite forskningsopphold til München i all hast da jeg så at de skulle dit.
Hvor stor fan er du egentlig, og hvordan rangerer du Blue Öyster Cult ift andre band du liker?
– Jeg er nok en ganske stor fan. De er uten problemer topp ti, antagelig også topp fem av mine favoritter.
Hva er det som er fascinerende med dem?
– I utgangspunktet er det som skiller dem fra alle andre imaget og tekstene. Imaget ble i stor grad skapt av nylig avdøde Sandy Pearlman, som var mer enn alminnelig interessert i konspirasjonsteorier, science fiction og ulike former for obskurantisme. Tekstene, fulle av mystikk, science fiction og obskurantistiske referanser, er også i stor grad av Pearlman og andre nære venner av bandet fra 1970-årene, som Richard Meltzer og Patti Smith.
Hva er favorittlåten?
– Jeg har vel 10-15 kandidater til favorittlåt, men skal jeg plukke ut én, så går jeg for «Astronomy» fra Secret Treaties-albumet.
https://youtu.be/7xXEtO3bEe0
Om ikke alle kjenner Blue Öyster Cult, er det mange som har sett Saturday Night Live-sketsjen med Christopher Walken og Will Ferrell som frontfigurer. De fremfører hiten «(Don’t Fear) The Reaper».
Popklikk har gjort sin egen redaksjonslokalevri i forbindelse med akkurat det innslaget.
Les mer her: Kubjelle! Mer kubjelle!!
Hva synes du om «More Cowbells» fra SNL-gjengen?
– Den er riktig morsom. Skal man være veldig nerdete og fin på det, kan man kanskje bemerke at det har vært litt slapp research et par steder, med forveksling av navnet på produsenten av låten og på vokalisten. Når det gjelder Bruce Dickinson-navnet, som produsent Walken innehar, er nok ikke det Iron Maiden-vokalisten, men en navnebror som var oppført som «Executive Producer» e.l. på en samle-CD fra BOC som ble kjøpt inn til SNL – og som researcheren dermed trodde var produsenten på Reaper-låten. Han som dunker på cowbell kaller vokalisten «Eric». Eric Bloom står som regel oppført som hovedvokalist i BOC, men ‘Reaper’ blir sunget av Buck Dharma. Forøvrig ligner han med cowbell på Eric Bloom, mens han som synger ligner på Buck Dharma. Akk ja…
Trommis Albert Bouchard forteller hvordan kubjellen ble inkludert i låten:
Er BOC like relevant i dag som på 70-tallet?
– Det er de nok ikke. Mye av den kreative kraften forsvant allerede da trommeslager Albert Bouchard forsvant i 1981. Da Pearlman slapp taket som manager og tekstforfatter omtrent samtidig, ble det spesielle imaget svekket også, med unntak av nevnte Imaginos-album fra 1988, som har en spesiell forhistorie.
Sørensen utdyper hva 88-albumet faktisk handler om:
– Imaginos er opprinnelig en fantasifull, konspirasjonsteoretisk diktsyklus skrevet av Sandy Pearlman en gang på sent 60-tall/tidlig 70-tall. Den omhandler i all korthet (ifølge Pearlman) den okkulte bakgrunnen for første verdenskrig. Et par av tekstene ble satt musikk til og utgitt på Secret Treaties i 1974, «The Subhuman» og «Astronomy». Muligens enkelte andre låter utover på 70-tallet også – det er litt uklart nøyaktig hva som er inkludert, forklarer han og sier at det egentlig var meningen å gir ut flere konseptalbum:
– Etter at Albert Bouchard ble kastet ut av BOC i 1981, gikk han igang med å lage et konseptalbum av Imaginos. Han samarbeidet med Pearlman, og en stund var det visst meningen å utvide konseptet til tre album, og å inkludere en god del tidligere utgitte BOC-låter. Men planene strandet utover på 80-tallet, og plateselskapet sa til slutt nei til å utgi Bouchards Imaginos som soloalbum. Men de ville gi det ut som et Blue Öyster Cult-album. Både nye og gamle BOC-medlemmer og mange andre ble trukket inn, og albumet ble utgitt som et BOC-album i 1988, sier Sørensen og fortsetter:
– Fansen er delt i vurderingen av det: Jeg synes det er helt fantastisk. De to kuttene fra Secret Treaties ble innspilt på nytt og utgitt på Imaginos. «The Subhuman» fikk ny tittel: «Blue Oyster Cult». Med den tittelen ble det avslørt hva navnet på bandet egentlig betydde. Det var Sandy Pearlman som i sin tid hadde funnet på det, og det er navnet på utenomjordiske vesener som spiller en viktig rolle som konspiratører og skurker i Imaginos-syklusen.
Og når det gjelder konserten i Drammen, synes jeg den var aldeles fabelaktig. De to veteranene Eric Bloom og Buck Dharma var i god form, og repertoaret var helt ypperlig, avrunder historieprofessor Sørensen.
Originalbesetning i Blue Öyster Cult:
- Eric Bloom (sang, «stun gitar», synthesizer) – fortsatt aktiv
- Donald «Buck Dharma» Roeser (sologitar, sang) – fortsatt aktiv
- Allen Lanier (keyboards, rytmegitar) – døde i 2013
- Joe Bouchard (bass, sang) – Sluttet i 1986 – spiller nå sammen med bror Albert og Dennis Dunaway (eks Alice Cooper-band) i livebandet Blue Coupe (gitt ut plater i 2011 og 2013)
- Albert Bouchard (trommer, sang) – sluttet i 1981 – spiller nå sammen med bror Joe og Dennis Dunaway (eks Alice Cooper-band) i livebandet Blue Coupe (http://www.bluecoupeband.com/)
- Sandy Pearlman (tekstforfatter, manager, produsent – fødselshjelper i bandet og assosiert medlem. Sluttet i 1981, men var arkitekten bak Imaginos-albumet i 1988 – død 2016)
