Plateanmeldelse: Tim Burgess – «I Love The New Sky» (album, 2020)
For de fleste er Tim Burgess mest kjent som frontfigur i britiske The Charlatans. Et band som siden debutplata i 1990 har opparbeidet seg en solid tilhengerskare i Storbritannia. Deres siste album, «Different Days», ble sluppet i 2017.
The Charlatans’ musikalske miks, der Madchester møter shoegaze og Brit-pop, er tidvis både sjarmerende og svært lett å like. Noe deres mest kjente låt, «The Only One I Love», er et herlig eksempel på.
Når det er sagt; jeg har alltid satt langt større pris på Tim Burgess sine soloalbum enn The Charlatans musikkunivers. Burgess’ melodiøse kraft skinner nemlig langt sterkere når han står på egne ben. Jeg vil uten blygsel anbefale alle hans fem soloplater som begynte med finfine «I Believe» i det herrens år 2003. Fram til nå har «Oh No I Love You» fra 2012 vært min favoritt, men nå spørs det om ikke årets utgivelse, «I Love The New Sky», fremstår som kongen på haugen. Men det er jevnt, altså!
«I Love The New Sky» byr på svært forfriskende og iørefallende musikk det er vanskelig ikke å like. Spør dere meg, må man være litt av en grinebiter om man ikke finner opptil flere musikalske gullkorn på Burgess’ siste oppfinnelse. De to åpningslåtene, «Empathy For The Devil» og «Sweetheart Mercury», setter umiddelbart fart på endorfinproduksjonen hos lytteren. Sammen med «Lucky Creatures» er dette platas mest umiddelbare låter. Foruten å bli med deg inn i drømmene, høres det ut som om denne treenigheten har hentet inspirasjon fra kremfolk som Brian Wilson, Neil Hannon og Damon Albarn.
Vi snakker med andre ord om en herlig miks av kammerpop, britpop og surfrock. Kall det gjerne solskinnspop. Noe det elegante og gjennomarbeidede lydbildet skal ha mye av æren for. Et lekent lydbilde der både strykere, blåsere og diverse tangenter slipper til rett som det er. I så måte er det greit å vise til platas kanskje mest energiske og lekne låt, «I Got This».
Av de litt roligere og mer ettertenksomme låtene, er det særlig «Only Took A Year», «The Mall» og «Undertow» som skiller seg ut, før sprudlende «Laurie» avslutter festen på herlig vis: «We have friends in other dimensions/ They come with the sweetest intentions/ Suspended in dreams and beautiful themes.»
Oh yeah!
Å hevde at «I Love The New Sky» er en triumf, er kanskje å dra det litt langt, så da får jeg nøye meg med å påstå at det er en aldri så liten triumf.
Konklusjon: Yes, I ❤️ the new sky.
