Konsertanmeldelse: Charlie Skien – John Dee, fredag 15. november 2024.
Charlie Skien slapp sitt debutalbum i vår og det var duket for konsert på John Dee. Etter en liten oppvarming fra Doglover95 (jeg kan ikke si for mye om dette, fordi i Popklikk skriver vi ikke om hiphop, men jeg kan si at det var veldig bra) rigges det til for et band bestående av det vanligste et band kan bestå av: bass, gitar og trommer.
Bandet åpner showet med en nesten to-minutters War On Drugs-aktig intro som glir over i «Kanten av et stup» og Charlie Skien entrer scenen. Det er høy energi, og Skien tar fort over hele scenen og han ser ut som han koser seg. At John Dee er en relativt liten scene tror jeg ikke lydmannen hadde fått med seg. Det kan virke som at han trodde han styrte lyd for en arenakonsert, for det er lenge siden sist jeg måtte ty til ørepropper allerede etter første sang.
Bandet sparker i gang med «Hva vet du (om å være fucked)» og Skien vrenger av seg skjorta og kjører resten av konserten i en wifebeater tanktop. Dette i kombinasjon med barten hans gir ham en veldig typisk 70-talls-look. Mellom sangene har han god kontakt med publikum og han er i et køddent humør. Han vitser om at låtene er skrevet av Olsenbanden Jr. og at han håper han ikke faller av barkrakken (en referanse til «Det gjør ikke vondt»).
Det som er synd er at publikum ikke gir ham så mye tilbake. Det er for lite respons. For lite applaus. For lite latter. For mye snakking i de rolige partiene. Det virker ikke som at Skien eller bandet blir særlig påvirket av dette, og det er bra, men jeg synes det er litt wack.
På sangene Hundegården» og «Brenner i begge ender» får vi en litt roligere del av konserten, før Skien drar opp tempoet igjen med «Lover» og «Hjelp». Den selvutleverende og vakre balladen «Det gjør ikke vondt» leveres ektefølt og sårt.
Dessverre faller jeg helt ut av stemningen Skien prøver å skape da jeg hører nesten like mye av snakkingen til publikum som jeg hører musikken.
På «Kunstig selvtillit» er Skien igjen tilbake i full energi og publikum våkner heldigvis litt og gir i hvert fall noe respons. Etter «Skuddsikker» og «Du har aldri» har Skien spilt gjennom hele debutalbumet.
Jeg synes band og frontmann leverte varene, men håper på et mer engasjert publikum og en lydmann som er litt lettere på volumknappen neste gang.
