For et par dager siden danset jeg på stuebordet. Blomstervaser og pennal deiset ned på gulvet og lagde lyder ingen hørte. Jeg danset så vilt at selv svetten ristet på hodet og spredte seg som en triumfbue rundt meg.

Nuet hadde kledt meg fra topp til tå. Jeg var verken her eller der. Himmelrosen lyste opp rommet og musikken som fylte stua gjennomboret hver celle i kroppen.

– Pappa, hvorfor gråter du? Den yngste datteren min så på meg med store og litt sørgelige øyne. De to venninnene hennes stod bak ryggen hennes og fniste.

Himmelrosen visnet og nuet løste seg opp. Tilbake til virkeligheten.

– Jeg gråter ikke, jenta mi. Jeg er bare overglad. Et øyeblikk trodde jeg at jeg gikk på vannet.

– Sånn som Jesus, spurte en av venninnene.

– Nja, kanskje ikke helt. Litt mer som Paul Westerberg, kanskje? Dere vet han fra The Replacements, bandet som endelig er gjenforent etter mange år i opplag?

Datteren min så på meg. Smilet som strålte fra ansiktet hennes traff meg med en varhet som pakkes inn i silkepapir.

– Mener du han som har laget alle de fine sangene du spilte for meg da jeg var liten. De litt triste  vi hørte på mens vi spilte stigespillet?

Noen tror at lykke er noe kompliserte greier. Så feil kan man ta. All you need is love. And The Replacements.

(Under videoen ligger det en superdeilig spilleliste med låter fra The Replacements og Paul Westerberg. Enjoy!!)