Plateanmeldelse: The Long Ryders – «September November» (album, 2023)
Sånn cirka 32 år etter sin forrige utgivelse, dukket The Long Ryders i 2019 opp med sitt fjerde album, «Psychedelic Country Soul». Et album av det svært bunnsolide slaget, med opptil flere låter Popklikk fremdeles vender tilbake til.
Og nå er de altså her i igjen med «September November», et album som er sånn cirka like iørefallende og lett å like som «Psychedelic Country Soul». At gjengen på sine to siste utgivelser har blitt litt mykere i kantene enn på treenigheten de slapp på 80-tallet, er selvfølgelig helt innafor. Men den gang som nå, er gjengens fascinasjon for gamle helter som The Band, The Byrds og Gram Parsons fremdeles å finne mellom rillene.
Siden forrige gang har bandet bassist, Tom Stevens, gått ut av tiden. Noe som blant annet har resultert i den nydelige og hjertevarme hyllesten, «Tom Tom». Plata avsluttes med suverene «Flying Out Of London», en låt Stevens skrev rett etter at bandet ble oppløst i 1987.
I Popklikks verden er det umulig ikke å falle pladask for platas usedvanlig sjarmerende åpningstrio. Tre låter med store doser meloditeft og et herlig driv. Fela på den intense og svært avhengighetsskapende åpningslåta, «September November Sometimes», sender tankene til The Waterboys. Spor to, «Seasons Change», drives framover av gitarer der det både jangles og fyres løs før «Flying Down» smyger avgårde på en seng av kassegitarer og steelgitarer.
Neste låt ut, «Elmer Gantry Is Alive And Well», holdes i ørene av taktfaste tangenter og hardtslående trommer og gitarer. En samfunnsrefsende låt der blant annet Donald Trump og hans like får gjennomgå (her kan det være på sin plass å google «Elmer Gantry»). En sterk låt, der det trøkkes litt ekstra til, før tempoet nok en gang skrus ned på den vare countryballaden, «Hand Of Fate».
Som på forgjengeren, fyller produsentlegenden Ed Stasium lydbildet med deilig gitarlyd, nydelige harmonier og instrumenter som banjo, mandolin, keyboard, orgel, munnspill, steelgitar og fele. De fleste av låtene er som vanlig skrevet av Sid Griffin og Stephen McCarthy, som også, og med stort hell, veksler på å synge. Unntaket er «Tom Tom» der hele bandet og Ed Stasium står oppført som låtskrivere i hyllesten av sin tidligere venn og bandkollega, Tom Stevens.
Med «September November» har The Long Ryders laget nok et album man ikke vil gå glipp av om man setter pris på musikk der elementer av rock og country – kall det gjerne alt-country – forenes på fortreffelig vis.
