Denne uka har jeg hørt veldig mye på Grand Drives «Everyone» fra 2007. Bandet som, før det ble oppløst, ble fronter av brødreparet Danny og Julian Wilson som i ung alder flyttet fra Australia til England. Danny styrer i dag skuta i Danny and the Champions of the World, et band mange nordmenn har oppdaget.

Grand Drives herlige blanding av soul, pop og americana kan minne litt om band som Wilco, Pernice Brothers og Crowded House. Og for den ordentlige musikknerden: Bap Kennedy og Martin Stephenson & The Daintees.  Melodiene er hele veien drivkraften, noe som alltid er en styrke. Det finnes nok av pretensiøse band som leker seg med lyder, knotter og er mer opptatt av hotte klær og solbriller, enn å lage gode melodier.

Deilige vokaler og harmonier fyller det varme og behagelige lydbildet på en utsøkt måte. En låt som «Far From Home», som hadde sklidd inn på et hvilket som helst Crowded House-album, er så solbrent og fin at jeg begynner å flasse av glede. Det kryr i det hele tatt av stolte og småsjenerte låter som ivrer etter å vise seg fram. Låter som sakte men sikkert fester grepet.

At sangene over tid har en tendens til å skli litt over i hverandre, betyr lite så lenge flertallet er så flotte som på «Everyone». Å velge ut favoritter er vanskelig, men trekløveret «The Skin You’re Living In», «I’m An Echo» og «Plain Sailing», er tre fine representanter for et album som fortjener å selge, om ikke i bøtter, så i hvert fall i spann. Og «On And On», den er fin den.