Plateanmeldelse: Sweetheart – «Sweetheart» (album, 2020)
På sitt debutalbum presenterer Sweetheart 10 lavmælte, akustiske sanger der oppskriften stort sett består av to vakre stemmer, noen kassegitarer, et piano, en steel gitar, en banjo, en tamburin (muligens to?) og om vi skal tro presseskrivet: et par magiske solbriller.
For å holde orden på arsenalet av instrumenter og å sørge for at musikken treffer spikerhodet, ble Kenneth Ishak hyret inn som produsent (og korist).
Sweetheart består av trioen John Arne Ø. Gundersen (låtskriver, vokalist og gitarist), Anne Mette Hårdnes (vokalist og pianist) og Frode Bjørnstad (steel gitarist). I følge presseskrivet skriver John Arne ofte låtene på kjøkkenet hjemme mens togene tøffer forbi. Popklikk mistenker også at det renner en elv forbi huset hans og at han ofte rusler forbi en liten furuskog på sin vei til til og fra butikken. Når det gjelder Anne Mette og Frode, tror vi at de hjelper John Arne så godt de kan med barnepass og matlaging når kona hans er på jobbreise til Stockholm (nok en gang i følge presseskrivet). Men her er vi veldig usikre, altså. For alt vi vet driver Anne Mette et plateselskap.
Det vi derimot er helt sikre på er at Sweetheart, med enkle virkemidler, har laget et nydelig, og tidvis mollstemt album der melodiene trer fram om man – i vår digitale tidsalder- evner å holde konsentrasjonen oppe i mer enn fem minutter.
Musikken på «Sweeheart» er bygd opp rundt enkle melodilinjer, noe som på elegant vis synliggjør låtenes evne til å grave både dypt og møysommelig. Noe som er en aldri så liten bragd, for dette kunne, om man ikke har både teft og store doser musikalsk talent, fort blitt både endimensjonalt og kjedelig. Men det har det ikke blitt, snarer tvert i mot. Musikken treffer nemlig Popklikk rett i sjela. Noe de subtile grepene og de små detaljene i produksjonen skal ha mye av æren for.
Foruten et nøkternt lydbilde er låtene korte og konsise. Alle unødvendige detaljer er kastet ut av vinduet. Noe vi setter stor pris på. Popklikk har nemlig ikke tall på hvor mange ganger presumptivt glimrende låter har blitt ødelagt av fristelsen til bare å legge på litt til.
Hovedårsaken til at Sweetheart lykkes så godt ligger i magien som oppstår når stemmene til John Arne og Anne Mette smelter sammen. At John Arnes stemme spiller hovedrollen er egentlig underordnet, for uten Anne Mettes vokal hadde resultatet blitt et helt annet. For det er nettopp denne dynamikken som bærer plata framover. To vakre og vare stemmer som sammen bygger et musikalsk univers der det er plass til både ettertenksomhet, tristesse og håp.
Det er lett å trekke fram artister som Gillian Welch, Emmylou Harris og Cowboy Junkies når man lytter på Sweetheart. Noe som er helt greit, for det finnes definitivt likhetstrekk. Men for Popklikk går også tankene til Midnight Choir og Madrugada. To band som, akkurat som Sweetheart, evner å skape mektige og mollstemte stemninger. Noe to av de beste låtene på plata, «Ghost» og «Leave It All Behind», er nydelige eksempler på.
Når det er sagt; Sweetheart har klart å skape et eget musikalsk DNA som er lett gjenkjennelig. Men viktigst av alt: bandet har laget et vakkert, mollstemt, jordnært og uimotståelig album bestående av 10 låter som holder et høyt musikalsk nivå. 10 låter som ikke trenger å skrike høyt for å bli hørt.
Foto: Agnete Brun
