Plateanmeldelse: John Olav Nilsen & Nordsjøen – «I liv og arbeid» (album, 2023)

John Olav Nilsen og Nordsjøen er tilbake med albumet «I liv og arbeid», plata med årets fineste tittel her til lands. Han er da også virkelig en mann av ord, den godeste Nilsen, nominert i Spellemannskategorien «årets tekstforfatter» i 2012, og mannen bak et tekstunivers som har blitt brukt både i teater og i bokform.

John Olav Nilsens musikalske prosjekt, ja, selve lyden av John Olav Nilsen har alltid vært så solid fundamentert i 80-tallets post-punk og new wave at det nærmer seg det parodiske. Et lydbilde som burde appellere sterkt til NRK-mann Espen Omdahl og alle som elsker klangen av dette tiåret.

I den andre leiren finner du folk som ikke takler den skakke signaturvokalen til Nilsen. Personlig tilhører jeg ikke siste kategori, men man kan jo forstå fintfølende ører. Uansett blir det helt feil å avskrive John Olav Nilsen & Nordsjøen all den tid de er mestre på å levere stemningsfulle låter og tekster fra øverste hylle.

Det spilles også så fint at gitarene gråter på den nye plata. Eirik M. Sandvik og Michael K. Kanstad gjør begge en fortreffelig jobb på instrumentet. Kompet med Einar Vaagenes (bass, gitar) og Glenn Endre Bertelsen (trommer) utviser også spisskompetanse innen post-punk, som et ekko av New Order, The Cure og Echo & The Bunnymen, alt etter som. Nilsen selv spiller synth på de fleste sporene. 

Produksjonen er mer skjerpet enn noen gang og låtene spenner vidt. Personlig favoritt er den nesten perfekte «Alltid skyer over», som gir assosiasjoner til tidlig Kent (kanskje ikke så rart siden Kent startet som post-punk-band). «Sommeren på sykehuset» nikker i retning gammel bergensk storhetstid med Lasse Myrvold og The Aller Værste.

Beste spor: «Om det våte», «Vi alle bare faller», «Alltid skyer over», «Cookie, kom tilbake», «Diaspora-tårer».