Plateanmeldelse: Buck Meek – «Haunted Mountain» (album, 2023)
Texas-musiker Buck Meek er kanskje best kjent fra bandet Big Thief, men Meek har også en spennende solokarriere gående parallelt med hans status som gitarist i det ikoniske bandet. 2014-utgivelsene, «a-sides» og «b-sides» gjorde han sammen med Adrianne Lenker (Big Thief), mens han alene stod bak den selvtitulerte «Buck Meek» (2018) og kritikerroste «Two Saviors» (2021).
På hans nye album, «Haunted Mountain», fortsetter Meek der han slapp på «Two Saviors». Meeks karakteristiske country-knekk er selvfølgelig den samme. Det særegne, akustiske uttrykket likeså, men variasjonen er større på «Haunted Mountain», og personlig synes jeg at låtene er hakket hvassere denne gangen.
Plata åpner med det kanskje mest utypiske sporet, «Mood Ring». Her er Meek i det eksperimentelle hjørnet, som et slags enmanns-Built To Spill.
Single og tittelspor «Haunted Mountain» er et av skivas store øyeblikk, som Meek skrev sammen med Jolie Holland. En perfekt kjærlighetslåt som passer som hånd i hanske med Meeks nærmest muntre musikalske univers.
«Cyclades» er ditto bra, med sitt sterke power-country-refreng. «Secret Side» er en nydelig pianodrevet kjærlighetsballade. Tempoet tas opp igjen med støyrockeren «Undae Dunes» og den fine «Where You’re Coming From» og vi aner et lite nikk til musikalske brødre i Drive-By Truckers.
«Haunted Mountain» er noe så sjeldent og ambisiøst som et kjærlighetsalbum. Det å gi seg i kast med et slikt prosjekt er vanskeligere enn man kanskje skulle forestille seg. Som Meek selv sier det: «[…] love songs are the hardest write. Not break-up songs, but an actual love song […] Sometimes it can feel like all the great love songs have already been written.”
På tampen av skiva («Lullabies») er Meek så tro mot den amerikanske tradisjonelle folk’en at det nesten er som å høre Woody Guthrie, mens «Lagrimas» er en søt poplåt. Plata rundes mykt og deilig av med «The Rainbow».
Det er kjærlighet i lufta når man setter på det nye albumet til Buck Meek.
