Popklikk har snakket med plateaktuelle Pål Angelskår.
Minor Majoritys frontfigur og låtskriver, Pål Angelskår, har akkurat sluppet sitt første solo-album, «Follow Me». Et kritikerrost album bestående av både lavmælte, vakre låter og tøffe låter med skikkelig trøkk. Når Pål spiller på Rockefeller førstkommende onsdag (19. september), er det selvfølgelig møteplikt for alle popklikkere.
Vi har snakket med Pål om den nye platen, innspillingsprosessen, The Sopranos, Oscar Wilde, Evan Dando og andre inspirasjonskilder.
– Plukk ut to favorittlåter fra den nye platen din, «Follow Me»?
– Tittellåta, fordi det etter mitt skjønn er en av de fineste sangene jeg har skrevet. Den er på sett og vis en bagatell av en låt, men deri ligger også kvaliteten; den er enkel og tydelig, lett å høre på, men vanskelig å lage.
«Your House», fordi jeg er godt fornøyd med teksten og fordi bandet spiller så utrolig bra på den låta. Den er blitt arrangert på en måte jeg aldri hadde fått til på egenhånd og likevel så lyder den akkurat slik jeg hadde håpet på forhånd.
– Fortell litt om arrangementene og produksjonen på plata og om oppholdet på Ocean Sound Recordings.
– Vi spilte inn grunnkompet på Giske i løpet av seks dager. Deretter har Andreas Berzcelly og jeg brukt nesten ett år i Oslo på å jobbe sakte med instrumentalpålegg, vokal og miks. Da vi kom hjem fra Giske trodde jeg vi hadde laget en rockeplate, men vi valgte bort en del av de tyngste låtene til fordel for noen akustiske viser mot slutten av prosessen. Rockelåtene vil få slippe til på en separat utgivelse på et senere tidspunkt.
Sånn som plata er nå, er den inndelt i en lavmælt, men ganske gjennomarrangert avdeling uten trommer og en bandavdeling med litt tyngre og «større» låter.
– To av låtene på plata heter henholdsvis «James Gandolfini» og «From The Desk Of Dr. Melfi». Hva er det med deg og The Sopranos?
– Jeg levde meg så inn i den serien at jeg følte meg helt tom da den var ferdig. Utrolig bra historiefortelling og med karakterer du bare må elske selv om du dypest sett frykter og forakter det de driver med. Dessuten gir det alltid en viss merverdi å heie på skurkene.
– Hvordan oppleves det å debutere som soloartist etter å ha spilt i band så lenge?
– Det føles i grunnen ikke så annerledes. Jeg jobber jo med et band denne gangen også, det er bare ikke de samme menneskene som tidligere. Solo-plate betyr egentlig bare at det er jeg som har siste ordet. Alle i bandet har bidratt med sitt på hver enkelt låt, men det er jeg som til syvende og sist velger ut hva vi ender opp med å bruke. Jeg håper selvfølgelig at folk hører at dette lyder litt annerledes enn Minor Majority, at jeg har forsøkt å dra sangene i en litt annen retning. På den annen side så har jeg min måte å synge å lage sanger på, og synes det er fint dersom folk kjenner det igjen.
– Hvordan blir turneen?
– Vi spiller de fleste sangene fra «Follow Me», men den varer jo bare en halv time så vi gjør en del av mine egne Minor Majority-favoritter også, samt noen helt nye. Jeg har med meg et utrolig fint band på turneen og gleder meg som bare det!
– Tre beste album gjennom tidene?
– «Hunky Dory»: David Bowie. Fordi den er full av låter som jeg aldri går lei av å høre på. Dessuten inneholder det tidenes beste gitar-solo («Eight Line Poem»).
The Lemonheads: «It’s a shame about Ray». Korte, catchy og godt sungede låter som har tålt tidens tann bedre enn noen andre album fra nittitallet. Dessuten holder tekstene et skyhøyt nivå, uten at opphavsmann Dando selv nødvendigvis la all verdens i dem.
Elliott Smith – «Elliott Smith». Fordi det er så kult å høre på den platen der en god artist finner stemmen sin. Dessuten er den utrolig godt arrangert og produsert. Helt ufattelig å tenke på at han bare har hatt fire spor til rådighet.
– Evan Dando eller Kurt Cobain?
– Evan Dando. Fordi han er bedre låtskriver og vokalist.
-Joni Mitchell eller Graham Nash?
– Joni Mitchell, fordi hun som låtskriver kanskje er min all-time-favorite. Graham Nash er ikke i nærheten.
– Sonic Youth eller Hüsker Du?
– Hüsker Du. Begrunnelse: «Don’t Want To Know If You Are Lonely». Jeg liker solo-platene til Thurston More, men jeg har aldri vært en stor fan av Sonic Youth.
– Bob Dylan eller Neil Young?
– Neil Young. Han er mer variabel enn Dylan (i hvert fall de siste 15 årene), men når han treffer meg, så treffer han meg hardere.
– Hvorfor valgte du å skrive en hovedoppgave om Oscar Wilde?
– Wilde er veldig underkjent som kunstteoretiker og altfor underholdene til å bli tatt på alvor innenfor akademia (i hvert fall som tenker). Det synes jeg var et spennende utgangspunkt for en hovedfagsoppgave.
– Hvem er tidenes beste musikkskribent?
– Chuck Kloisterman er trolig den morsomste, Lennart Persson den varmeste og Audun Vinger (som jeg aldri har blitt anmeldt av) den beste blant de norske.
– Hvilken oppfinnelse skulle du ønske at du hadde funnet opp?
– Stjernen på tuppen av kaviarkorken, den du bruker for å åpne tuben. Det er litt av et patent!
– Favorittbok?
– «Inflammasjon» av Gro Dahle, «Feber 2 – Sanger om Kærlek» av Lennart Persson, og «The Importance of being Earnest» av Oscar Wilde. Førstnevnte fordi det er en bok som kan leses hundre ganger. Nummer to fordi det er den fineste boken jeg har lest om kjærligheten til popmusikk. Nummer tre fordi den er ustyrtelig morsom, og språklig sett helt suveren!
– Favorittfilm?
– «Mulholland Drive». Fordi jeg aldri blir helt klok på den. Tror jeg kan gi en nokså bra analyse av filmen, men med Lynch er det aldri mulig å sette to streker under svaret.
– Hvem er tidenes kuleste artist?
– Veldig lenge var det Evan Dando, nå tror jeg kanskje det er Nicke Andersson. Fordi han er så konsekvent i sin kjærlighet til populærkulturen generelt (synlig i alt fra coverdesign til t-skjorter, til spillestil) og lillefinger-rocken spesielt. Og fordi han er en så sinnsykt god håndverker. Tidenes kuleste artist er selvfølgelig ikke et geni, men en fotnote som tar håndverket så alvorlig at man er nødt til å beundre det.
– Hvem er tidenes beste vokalist?
– Paul Rodgers da han sang i Free. Han hadde en stemme som kunne matche selvtilliten i de dumme, men ekstremt underholdene tekstene. Og så sang han jo i sin tids aller beste band.
– Hvem er tidenes mest underkjente artist?
– Dan Reeder. Fantastisk låtskriver på plateselskapet til John Prine.
– Hva heter Norges beste album gjennom tidene?
– Sister Rains «Wild Flowers Grow».
– Beste konsertopplevelse?
– Gillian Welch og David Rawlings på Rockefeller i fjor.
Pål Angelskårs høstturne:
19.sep – Oslo, Rockefeller
21.sep – Nøtterøy, Nøtterøy Kulturhus
22.sep – Skien, Ibsenhuset
27.sep – Tromsø, Driv
28.sep – Bodø, Sinus
29.sep – Trondheim, Studentersamfundet
10.okt – Giske, Ocean Sound Studio
11.okt – Bergen, Logen Teater
19.okt – Kristiansand, Dark Season
20.okt – Stavanger, Folken
