Plateanmeldelse: Reigning Sound – «A Little More Time with Reigning Sound» (album, 2021)
For første gang siden «Home of Orphans» (2005) har Greg Cartwright gitt ut plate med den gamle gjengen som snekret sammen tre av Reigning Sounds største musikalske øyeblikk, debutalbumet «Break Up, Break Down» (2001), «Time Bomb High School» (2002) og nevnte «Home of Orphans», plater jeg fremdeles vender tilbake til med stor glede.
Foruten Cartwright, som kommer fra Memphis, består gjengen av det presseskrivet beskriver som bandets «Memphis lineup»: Jeremy Scott (bass), Greg Roberson (trommer) og Alex Greene (keyboards).
Da Cartwright for en tid tilbake hadde fanget fullt av nye låter, bestemte han seg, mye på grunn av covid 19, ikke å spille dem inn i New York der bandets nye lineup holder til.
Så da valgte han enkelt og greit å rykke tilbake til start. Nærmere bestemt Memphis, USA.
At «A Little More Time with Reigning Sound» innfrir sier seg nesten selv. Det kan jo ikke gå galt når originalmedlemmene i et band som prikket inn tre knallplater på begynnelsen 200o-tallet samles i studio. For å utvide lydbildet en smule inviterte Cartwright også Elen Wroten (cello), Krista Wroten (fiolin), Graham Winchester (trommer og perkusjon) og John Whittemore (pedal steel) og Coco Hames (vokal på «Just Say When» inn i Electraphonic Recording (studio), Memphis.
Cartwright har også truffet med valget av produsent. Hans gamle kompis Scott Bomar (Al Green, William Bell) skal nemlig også ha sin del av æren for at Reigning Sounds nye plate har blitt svært vellykket.
At den gamle magien er intakt, er ingenting å lure på. Reigning Sound anno 2021 fortsetter nemlig der de slapp i 2005. Vi snakker en perfekt kombinasjon av energisk, skranglete countryrock og myke ballader pakket inn i avslappet og upretensiøst lydbilde. Musikk som kan minne om en fin miks av tidlig The Rolling Stones, The Sonics, Green On Red og Richmond Fontaine. De mer hardtslående garasjerock-tendensene som preget «Too Much Guitar» (2004) har bandet for det meste gjemt bort i en annen skuff.
Selv om låtmaterialet jevnt over er svært tilfredsstillende, er det likevel noen låter som stikker seg litt ekstra ut. Best av alt liker jeg den nydelige balladen «I’ll Be Your Man» som bare blir bedre og bedre for hver lytting. De to åpningslåtene, «Let’s Do It Again» og «A Little More Time», fungerer utmerket som vanedannende smaksprøver på hva som venter lytteren. Countrysmygerene «Moving & Shaking» og «Good Life» vil deg bare godt, mens albumet avsluttes på herlig vis med «On And On» der Cartwright hyller kjærlighetens kraft.
Om du setter pris på litt rufsete alt-country kan jeg (nesten) garantere at «A Little More Time with Reigning Sound» kommer til å falle i smak. Og skulle du tilfeldigvis ikke ha hørt noen av bandets tidligere utgivelser, er det mye musikalsk gull i sikte.
(Plata slippes fredag 21. mai).
Foto: Promo
